Hvis alle funksjonshemmede stemte ved valget i september, kunne de kuppet valgresultatet.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har 700.000 funksjonshemmede stemmerett i Norge. Det betyr at Norges største minoritet kan skape en valg-thriller.
Stortingsvalget i september kan bli avgjørende for funksjonshemmede i lang tid framover. Får Arbeiderpartiet, Venstre, SV og MDG flertall for å inkorporere CRPD i menneskerettsloven? Kan vi få et flertall for å flytte BPA over til staten? Mange viktige spørsmål kan bli avgjort. Men hvilket parti bør funksjonshemmede stemme på når det gjelder Borgerstyrt personlig assistanse og FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD)?
Om funksjonshemmede ikke er samstemte i valg av parti, utgjør de en stor velgergruppe som alle partier bør ta hensyn til og som bør oppfordres til å stemme. Likevel er det trolig mange funksjonshemmede som ikke avgir stemme på valgdagen, 8. september.
Hindres funksjonshemmede fra å delta?
Ifølge Uloba – Independent Living Norges tilstandskartlegging oppgir nær 50 prosent av alle spurte mellom 18 og 66 år at de befinner seg i utenforskap. De er verken i utdanning, opplæring, betalt arbeid eller mottar pensjon.
Samtidig viser valgforskning at ved de siste valgene mellom 2013 og 2023 satt 25 prosent av menn under 50 år med lavere utdanning hjemme på valgdagen. Statistikken viser videre at blant dem med høyere utdanning var bare tre prosent hjemmesittere. Valgdeltakelse er derfor avgjørende.
Så hva er det som hindrer funksjonshemmede fra valgdeltakelse?
I en rapport fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) skildres flere utfordringer for funksjonshemmedes ytringsfrihet. Blant annet er mangel på tilgang til informasjon, manglende tilrettelegging av ytringsarenaer, barrierer som hindrer deltakelse i det politiske og offentlige liv og mangel på tilstrekkelig assistanse til å leve fritt i samfunnet, sterke faktorer.
