Eldre og uføre forventer mer til bedre hverdager, når regjeringen til uken legger fram forslag til revidert nasjonalbudsjett. Kravene er at minstepensjonister løftes ut av fattigdom, at kommunene får mer penger, at det blir kortere ventetid for sykehusbehandling og at Bo trygt hjemme-reformen blir noe mer enn fine ord.
– Eldre og uføre fortjener et liv uten å måtte bekymre seg over om pengene strekker til, eller om hjelpen kommer når de trenger det. Nå må regjeringen vise vilje til å prioritere de som trenger det mest, sier forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet. Han viser til de harde fakta:
Minstepensjonen er fortsatt langt under fattigdomsgrensen
Mer enn halvparten av landets kommuner går med underskudd, noe som går ut over tjenestene som tilbys. Davidsen trekker også frem ventetiden på sykehusene øker og bo trygt hjemme-reformen består fortsatt av mer ord enn handling.
I statsbudsjettet for 2025 ble minstepensjonen for enslige økt med 6000 kroner per år. Men fortsatt lever de fleste minstepensjonister under fattigdomsgrensen. Å løfte minstepensjonene over fattigdomsgrensen er fullt mulig over et ordinært statsbudsjett og innenfor handlingsregelen, med en samlet kostnad per år på under 5 milliarder kroner.
– Minstepensjonister kan ikke påvirke egen inntekt. De er prisgitt at storsamfunnet ser dem og verdsetter deres bidrag. Regjeringen må gi et kronetillegg som gir dem en inntekt over fattigdomsgrensen, sier Davidsen.
Underskudd i kommunene
Over halvparten av landets kommuner gikk i minus i fjor. Svak kommuneøkonomi går utover eldres velferd. Pensjonistforbundet forventer at regjeringen tilfører kommunesektorene midler til forsvarlig drift. – Mange kommuner er nødt til å tilpasse tjenestene etter en altfor trang økonomi. Selv lovpålagte oppgaver kuttes når budsjettene ikke strekker til. Gang på gang leser vi om uverdige forhold i eldreomsorgen. Det trengs både mer penger og flere hender, sier Davidsen.
Belastende ventetider
Eldre er storforbrukere av både kommunale helsetjenester og sykehus. Samtidig sliter sykehusene med lange ventetider og mange fristbrudd. Dette skyldes en kombinasjon av ettervirkningene etter pandemien, flere år med underfinansiering og økende kostnader i helsesektoren. Når sykehusbehandling lar vente på seg, øker presset på kommunale helsetjenester og pårørende. Men det er de som venter som rammes hardest.
– Sykehusene må få økte bevilgninger slik at kapasiteten kan bygges opp raskt. Når eldre og andre pasienter må vente lenge på behandling, går det utover både den fysiske og psykiske helsen – og livskvaliteten svekkes mens de venter, sier Davidsen.
«Bo trygt hjemme» – fra ord til handling
Pensjonistforbundet forventer at regjeringen gir Bo trygt hjemme-reformen et betydelig løft i revidert nasjonalbudsjett. Hittil har reformen i all hovedsak bestått av informasjonstiltak om eksisterende virkemidler i Husbanken, samt råd og kampanjer rettet mot kommuner og privatpersoner.
– Det holder ikke med brosjyrer og gode intensjoner. Vi trenger konkrete tiltak som bidrar til flere aldersvennlige boliger, sier Jan Davidsen. Pensjonistforbundet peker på at Husbanken må få økte bevilgninger som kan brukes til å støtte kommunene i arbeidet med å tilrettelegge og bygge boliger for en aldrende befolkning.
– Staten må ta en større del av det økonomiske ansvaret. Kommunene har ikke økonomi til å prioritere dette alene, og markedet klarer ikke å løse utfordringen – særlig ikke i distriktene, hvor behovet er stort og ressursene små, sier Davidsen.
