Omsider er den kommet, den lenge lovte nye barnehageloven – en lov som skal rette opp mange av de skjevhetene i sektoren.
Det er nå snart to år siden regjeringen bebudet at en ny barnehagelov var på trappene. I desember 2023 sendte regjeringen ut på høring forslaget til ny barnehagelov. Høringsforslaget bygget på en utredning fra det såkalte Storbeget-utvalget.
I sin utredning gikk utvalget inn for store endringer i barnehagesektoren. Særlig utvalget forslag om å gi kommunene større frihet stor debatt. Fra høyresiden ble det fremsilt som om det nå var slutt på foreldrenes valgfrihet. At regjeringen ville frata foreldrene retten til å velge hvilken og hva slags barnehage de ville ha barna sine i.
Hensikten bak utvalgets forslag, var prinsippet om at den som betaler, også bør ha en viss innflytelse på hva slags barnehager man har i kommunen. Det hele var rett og slett et forslag på regulere barnehage-markedet, gi kommunene frihet til å velge om en kommunens barnehager skulle være drevet av det offentlige eller private. Dersom man ville ha private barnehager, skulle kommunen gis frihet til å bestemme om disse skulle drives av barnehagekonsern eller være ideelle (for eksempel foreldredrevne). Kommunene skulle videre gis frihet til å dimensjonere sektoren etter behovet. Dersom behovet for barnehageplass gikk ned, og det måtte kuttes i tilbudet, gikk utvalget inn for at kommunen skulle kunne bestemme at kuttene i antall plasser skulle skje i de private barnehagene.
Dagens situasjon
Slik det er i dag er det slik at dersom en privat barnehage først har fått tillatelse til å etablere seg, er den sikret «evig liv». Skulle det senere vise seg at det er for mange barnehageplasser i en kommune, er den eneste måten kommunen kan regulere dette på, er å nedlegge kommunale plasser. Kommunen kan ikke nedlegge plasser i private barnehager.
Dersom en kommune ønsker å kun ha for eksempel kommunale og/eller ideelle barnehager, så er det etter dagens barnehagelov ikke tillatt.
Dette ønsket altså Storberget-utvalget å forandre på. Utvalget mente at det fra et demokratisk ståsted, burde være slik at de som betaler regningen ( les bevilger pengene), også var de som bestemte hva slags tilbud man ønsket i sin kommune.
Vektlegger det kommunale selvstyret
Den største kontroversen i debatten rundt en ny barnehagelov, har vært om hvorvidt en kommune skal kunne stille krav til en bestemt driftsform eller formål for å godkjenne opprettelsen av barnehagen. Dette var et sentralt punkt i Storberget-utvalgets utredning.
Dette følges nå opp av regjeringen. Dersom forslaget til ny barnehagelov blir vedtatt, noe det er all grunn til å tro, vil det nå være lovhjemmel for at at en kommune kan vedta at alle nye barnehager i en kommune skal være kommunale og/eller ideelle. En kommune kan med andre ord, med loven i hånd, nekte godkjenning av nye barnehager i regi av kommersielle drivere.
En svakhet ved loven, ihvertfall ut fra en foreløpig gjennomlesing, er at den bare gjelder etablering av nye barnehager. En kommune kan ikke, så lenge barnehagen ikke bryter lovverket, trekke tilbake en godkjenning som er gitt. Dermed kan altså ikke en kommune regulere antall plasser ved å trekke tilbake godkjenner – kun nekte å godkjenne nyetableringer.
Men at den nye barnehageloven er en god start på en retning der det kommunale selvstyret får større plass også innen barnehagesektoren, er udiskutabelt. Så vil høstens valg avgjøre lovforslagets videre skjebne.
Les også
