Det var en nedgang i internasjonal bistand på sju prosent i 2024, etter mange år med vekst. Også norsk bistand gikk ned i fjor, og mindre av bistandspengene gikk til de fattigste landene. Det viser Norges offisielle bistandsstatistikk som ble offentliggjort av Norad tidligere denne uken.
Allerede før de store kuttene i USAs bistand i 2025, ser vi en tydelig trend der flere vestlige land kutter i bistandsbudsjettene. Også i Norge ser vi kutt. Norge ga i fjor 55,7 milliarder kroner i bistand. Det var 2,9 milliarder mindre enn året før, en nedgang på fem prosent. Nedgangen ses særlig innen nødhjelp og matsikkerhet.
Norge opprettholder likevel et høyt nivå på bistanden sammenlignet med de andre medlemslandene i OECDs utviklingskomite (DAC), og var den største giveren målt i andel av bruttonasjonalinntekt (BNI) – med 1,02 prosent.
– I en urolig tid med stor økonomisk ustabilitet og flere humanitære kriser enn på lenge, er det svært urovekkende at vi nå ser en internasjonal trend der en rekke vestlige land kutter i bistandsbudsjettene sine. Vi må ta utgangspunkt i behov, og da burde den internasjonale bistanden øke, og ikke reduseres, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.
– Norge er på ange måter «last country standing». Nå er det helt avgjørende for verden at Norge tar lederskap internasjonalt og ikke bare opprettholder et høyt nivå på bistanden, men øker internasjonale investeringer for bærekraftig utvikling, sier Solhjell.
Totalt var det en nedgang på 7,1 prosent i internasjonal bistand i 2024. Tyskland, USA, Storbritannia og Japan var de landene som gjorde de største kuttene målt i dollar. Samlet står disse landene for over 60 prosent av bistanden fra DAC-landene.
Flere store giverland har annonsert store bistandskutt også i 2025. USAs omfattende kutt får mest oppmerksomhet, men betydelige reduksjoner er også ventet fra store europeiske giverland som Tyskland og Frankrike. Ifølge framskrivninger Norad har gjort i forbindelse med publiseringen av den offisielle bistandsstatistikken, forventes nivået på internasjonal bistand å synke med mellom 12 og 25 prosent i 2025.
– Når mange land vender oppmerksomheten og budsjettmidlene hjemover, er det viktigere enn noensinne at Norge fortsetter å være en forutsigbar donor og et partnerland andre har tillit til. Norge har enormt mye å tjene på å beholde denne posisjonen. Det er til det beste både for verden og for vår egen trygghet, sier Solhjell.
Europa får mest
For første gang er Europa største mottakerregion av norsk bistand, og fikk i fjor 10,1 milliarder i øremerket bistand fra Norge. Afrika fikk til sammenligning 8,4 milliarder kroner i øremerket bistand fra Norge i fjor. Økningen i bistand til Europa skyldes først og fremst økt bistand til Ukraina.
Ukraina var det klart største mottakerlandet av norsk bistand i 2024 med 9,3 milliarder kroner i øremerket bistand, etterfulgt av Palestina, Indonesia og Brasil. Resultatbaserte utbetalinger for reduserte klimautslipp og redusert avskoging er årsaken til at Indonesia og Brasil kommer så høyt på lista over mottakerland.
Kraftig nedgang i bistand til de fattigste landene
Statistikken for 2024 viser en betydelig nedgang i bistand fra Norge til de fattigste landene, med en reduksjon på 2,3 milliarder kroner sammenlignet med året før. I kroner er dette det samme nivået som i 2020, men som andel av den landfordelte bistanden er det imidlertid en betydelig reduksjon, fra 56 prosent i 2020 til 31 prosent i 2024.
Mens bistanden til de fattigste landene var på omtrent samme nivå i 2020 og 2024, har bistand til mellominntektsland økt med over 10 milliarder kroner siden 2020. Justert for inflasjon mottok de minst utviklede land det nest laveste beløpet på 10 år i 2024.
– Selv om Norge hadde et høyt nivå på bistanden i fjor, gjenspeiles altså ikke dette i støtten til de fattigste landene. Vi må sørge for at vi bruker bistanden enda mer effektivt, og at bistandsprosenten brukes der behovene er størst, sier Solhjell.
– Det er behov for at både Norge og andre land investerer mye mer i globale fellesgoder som klima og pandemiberedskap, og sikrer at de offentlige bistandsbudsjettene går til fattigdomsbekjempelse, sier Solhjell.
