I dag fikk justisminister Astri Aas-Hansen overrakt Samboerutvalgets utredning om behovet for en rettslig regulering av samboernes økonomiske plikter og rettigheter, både mens samboerskapet består og ikke minst ved samlivsbrudd. Utvalget konkluderer med at det lages en helt ny lov for samboere.
Samboerskap er i dag en vanlig samlivsform, og mange barn har foreldre som lever i samboerskap. Samtidig finnes det ingen generell regulering av de økonomiske forholdene mellom samboerne, selv om det finnes enkelte regler, blant annet om arverett for visse samboere. Dette kan føre til at enkelte blir stående på bar bakke etter et samlivsbrudd. Dette gjelder særlig der samboerne har hatt felles økonomi uten å ha vært forberedt på mulig brudd.
– Arbeiderpartiregjeringen sier at det viktigste i folks liv, også skal være det viktigste i politikken. Økonomisk trygghet, økonomisk forutsigbarhet, er i kjernen av dette, sa justisminister Astri Aas-Hansen da hun mottok utredningen.
Økende antall samboere
Tallet på samboere har økt de siste tiårene, og i dag er en tredjedel av alle par samboere. En mulig ny lov som regulerer de økonomiske forholdene mellom samboere vil derfor kunne ha mye å si for svært mange mennesker i Norge. Det har derfor vært nødvendig med mer kunnskap for å vurdere om det trengs ny lovgivning for samboere.
– Å lage regler for samboeres økonomiske plikter og rettigheter i samboerskapet og ved samlivsbrudd, og som i tillegg skal passe for svært ulike samliv, er ingen enkel oppgave. Men utvalget har bestått av tre sterke jurister på familierettsfeltet. Som også har gått bredt ut for å hente inn kunnskap og erfaring fra andre miljøer – dette har gitt gode forutsetninger for forslag til nye regler, sa Aas-Hansen.
Samboerlovutvalget har sett på dette komplekse temaet de siste to årene, og utvalget har stått fritt til å foreslå nye løsninger. Fredag la altså utvalget frem sitt forslag; En egen, og helt ny lov for samboere.
Hovedpunkter i lovforslaget
Mange samboere lever i langvarige parforhold med integrert økonomi, felles investeringer og felles forbruk knyttet til barn, bolig og husholdning med videre. For ektefeller gir ekteskapsloven en rettslig beskyttelse. Samboere har i liten grad et slikt vern. Dette kan gi tilfeldige og utilsiktede økonomiske konsekvenser. For familier med barn er det vanskelig å begrunne en slik omfattende forskjell i rettslig beskyttelse. Samtidig utgjør samboerne en mer uensartet gruppe der behovet for lovgivning varierer mellom ulike grupper samboere.
Utkastet til samboerlov definerer samboere som to personer som bor sammen og som er i et parforhold. I tillegg kreves det at paret enten har, har hatt eller venter barn sammen, har bodd sammen i minst tre år eller har avtalt at loven skal gjelde. Utvalgets forslag gir også rom for at samboerne selv kan tilpasse reguleringen til behovet i eget samliv. Utvalget foreslår at det etableres en digital ordning for en veiledet avtaleprosess.
Under samboerskapet foreslår utvalget regler om plikt til gjensidig forsørgelse, åpenhet om økonomiske forhold og beskyttelse av det felles hjemmet mot salg og pantsettelse. Utvalget foreslår også en regel som innebærer at felles bolig og løsøre som samboerne har ervervet til felles personlig bruk i samlivet, i utgangspunktet skal anses (presumeres) å være i sameie mellom dem.
Ved opphør av samboerskapet foreslår utvalget regler om økonomisk vederlag for tilfeldige og lite rimelige konsekvenser av samlivet. For samboere som har, har hatt eller venter felles barn foreslår utvalget i tillegg regler om deling av verdier samboerne har skapt underveis i samlivet. Samboerpar som ikke har barn sammen, kan avtale at delingsreglene skal gjelde. Delingsregelen omfatter verdier til felles personlig bruk i samlivet som felles bolig, fritidsbolig og kjøretøy med videre. Andre eiendeler som for eksempelvis verdien av arv eller gave mottatt fra andre, verdien av verdipapirer eller av en næringsvirksomhet med videre inngår ikke i delingsgrunnlaget. Utvalget foreslår også regler om bruksrett til bolig der særlige grunner tilsier det.
Med forslaget til samboerlov tar utvalget sikte på en helhetlig regulering av de rettsspørsmålene som til stadighet reiser seg på det økonomiske området mellom samboere. Et mål med lovgivningen er å bidra til bedre vern om barns oppvekst, en felles forståelse av rettigheter og plikter og redusere risikoen for et høyt konfliktnivå om oppgjøret etter samlivsbrudd. Regulering av fremgangsmåten ved oppgjøret kan også bidra til å øke den rettslige forutsigbarheten og til et mer balansert økonomisk oppgjør.
