Et ekspertutvalg har nylig levert sine anbefalinger for hvordan vi kan komme fra bruk og kast til en mer sirkulær økonomi der ressursene blir forvaltet innenfor planetens tålegrenser. Spørsmålet er – hvordan dette vil ramme folks lommebøker? Vil regjeringen våge å sette ut i livet tiltak som reelt reduserer kjøpekraften og forbruket?
Kjøp av nye tekstiler, sko, elektronikk, byggevarer – ja alt som innebærer at vi forbruker mer av jordas råvareressurser enn det kloden kan regenerere, må ned. Gjenbruk og reparasjon må opp. Det mest effektive for å få til det, er at prisene for nye varer går opp, sier ekspertutvalget, som består av tre samfunnsøkonomer, en jurist, en bioteknolog, en økotoksikolog og en med bygg- og materialteknikk-kompetanse. Prisene må avspeile de samfunnsøkonomiske kostnadene ved ressursbruken, f.eks kostnadene ved forurensning og nedbygging av natur. Det må bli dyrere å kjøpe nytt, og enklere å reparere, gjenbruke og gjenvinne de ressursene som vi allerede har.
På importvarer kan man ikke legge avgifter direkte knyttet til ressursforbruk og forurensning ved produksjonen. Da anbefaler utvalget en særavgift eller miljøtoll, på varene. Dette gjelder for eksempel tekstiler. Avgift på plastemballasje som differensieres etter andelen materialgjenvunnet plast er en annen anbefaling.
Lengre brukstid av ressursene
For å stimulere til reparasjon anbefaler utvalget direkte støtte, heller enn momsfritak – det vil ha mer effekt. Et argument mot momsfritak som virkemiddel er at det maksimalt vil gi 20 % prisreduksjon. Det er ofte ikke nok til å gjøre reparasjon i Norge lønnsomt i forhold til å kjøpe nye, billige varer fra utlandet.
Utvalget anbefaler at det innføres en bransjeordning for reparasjon av elektronikk og hvitevarer. Ordningen bør organiseres gjennom en bransjeavtale, hvor bransjen selv fastsetter et gebyr ved salg av nye produkter, som skal bidra til å finansiere ordningen. Myndighetene kan også bidra til å finansiere ordningen i en startfase for å sikre rask innføring. Dersom ordningen lykkes med å øke omfanget av reparasjoner, bør det vurderes å innlemme flere typer varer i liknende ordninger. Allerede nå anbefales en tilsvarende reparasjonsordning for tekstiler, sko og reiseeffekter. Myndighetene finansierer ordningen, gitt at det innføres en tekstilavgift. Et ytterligere tiltak for å forlenge levetiden av varer er forlengelse av reklamasjonsfrister.
Når det gjelder brukthandel, anbefaler utvalget videre utredning av om det skal brukes direkte støtte eller fritak for merverdiavgift. De advarer mot å gjøre brukte varer rimeligere uten at nye varer blir dyrere, for da er faren stor for at total varehandel øker.
Om virkemidler
Utvalget anbefaler at hele spekteret av økonomiske, regulatoriske og informative virkemidler tas i bruk. Spesielt understrekes det gjentatte ganger at EU/EØS-regelverk som inngår i EUs grønne giv, og som er relevant for omstillingen til en mer sirkulær økonomi, må gjennomføres fortløpende og så raskt som mulig i Norge. Dette gjelder f.eks direktiv om rett til reparasjon, direktiv om forbrukervern i det grønne skiftet og direktiv om miljøpåstander og miljømerker og økodesignforordninger for varer og bygninger.
Utvalget anbefaler generelt at momsfritak og reduserte satser for moms (på elbiler, mat og elektrisitet) bør avvikles. Økte inntekter til staten ved avviklingen bør gå til direkte kompenserende tiltak rettet mot lavinntekts- og barnefamilier, – som økt barnetrygd, bostøtte og studiestøtte, og til klima-, natur- og miljøtiltak.
Bygg, anlegg og eiendom
Ekspertgruppen vil ha samarbeid mellom myndighetene og næringen for å øke gjenbruk og gjenvinning av byggevarer og løse utfordringer med lønnsomhet, logistikk og reprosessering. Et konkret tiltak er at kommunene sammen med næringen får ansvar for etablering og drift av lager for ombruksvarer. De vil ha en gradvis opptrapping av krav til sirkulære løsninger i alle offentlige bygg- og anleggsprosjekter. Dette må premieres i vesentlig større grad enn i dag.
Det innføres en særavgift på primære råstoff som sand, grus og pukk mv. Plan- og bygningsloven gjennomgås med sikte på å styrke klima- og miljøhensyn i arealplanleggingen. De nasjonale forventningene og de statlige planretningslinjene og retningslinjene for konsekvensutredninger styrkes for å sikre klima- og miljøhensyn. Det er på tide å innføre en naturavgift som tidligere er foreslått av Grønn skattekommisjon og Skatteutvalget.
Bioressurser
Det foreslås en avgift på utslipp av fosfor og nitrogen i havbruket, der avgiftsgrunnlaget avkortes mot dokumentert oppsamlet mengde fosfor og nitrogen. Fiskeslam er en lite utnyttet ressurs, så avgiften bør kombineres med tiltak rettet mot teknologiutvikling innen oppsamling og utnyttelse av dette.
Det foreslås også en avgift på fosfor- og nitrogeninnholdet i mineralgjødsel for å prise kostnadene knyttet til overgjødsling og gjengroing. Produksjonsstøtten i landbrukspolitikken omlegges i en mer klimavennlig retning, i tråd med anbefalingene fra Skatteutvalget og Grønn skattekommisjon. Det utredes en avgift på utslipp av klimagasser (metangasser) fra husdyrproduksjon i norsk landbruk etter modell fra Danmark.
Matsvinn er et stort ressurs- og klimaproblem, og Matsvinnutvalgets anbefalinger om mer forpliktende krav for å redusere matsvinn må følges opp, mener ekspertgruppen. Det trengs flere informative tiltak rettet mot forbrukerne for å redusere matsvinn fra husholdningene.
Griper vi sjansen?
Det er en omfattende rapport med 79 ulike anbefalinger. Gjennomføringen av mange av anbefalingene vil merkes godt i dagliglivet. Det vil komme ramaskrik fra bransjer som i større grad må betale for bruk av fellesgoder og skade på miljø.
Om politikerne vil våge å gjennomføre tiltakene kommer vel til syvende og sist an på deg og meg. Klarer vi å gjøre det tydelig nok ved blant annet valgurnene i høst, at vi setter et levelig klima for barnebarna, rettferdig fordeling og en natur med et mangfold av liv foran egen lommebok og høyt forbruk?
Silvia Kriz
Landsstyremedlem Besteforeldrenes klimaaksjon
Denne artikkelen sto første gang på trykk på hjemmesiden til Besteforeldrenes klimaaksjon