Thorbjørn Jaglands tydelige og kraftfulle forsvar for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) bør ikke avfeies som en overreaksjon, men anerkjennes som et nødvendig korrektiv til en stadig mer kynisk tone i europeisk asyl- og migrasjonsdebatt.
Han har rett når han peker på at angrepene på domstolen og konvensjonen den forvalter, ofte er tuftet på feilinformasjon og ideologisk motvilje mot grunnleggende menneskerettigheter.
Les mer: Thorbjørn Jagland – JEG ER SJOKKERT!
Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen ble vedtatt i 1950, i kjølvannet av nazismens og fascismens herjinger, nettopp for å sikre at ingen stat igjen skulle kunne krenke enkeltmenneskers verdighet og liv. Det er dette rammeverket som nå utfordres av europeiske regjeringer som forsøker å outsourcere sitt ansvar til tredjeland med tvilsom menneskerettighetspraksis.
Forslag om å sende asylsøkere til Rwanda, Albania eller andre land utenfor Europa er uttrykk for et politisk kappløp mot bunnen. Det handler ikke om realiteter, men om å vise handlekraft overfor en frykt som i stor grad er skapt og forsterket av høyrepopulistiske miljøer. EMD hindrer ikke europeiske land i å føre en streng innvandringspolitikk, men sikrer at den ikke utøves i strid med grunnleggende rettigheter. At Danmark og Italia aktivt arbeider for å svekke disse prinsippene er urovekkende, men det er positivt at Norge hittil har stått imot presset om å undergrave konvensjonens autoritet.
Det er viktig å minne om at konvensjonen og domstolen ikke er et fremmed element påtvunget oss utenfra. I Norge ble deler av konvensjonen gitt grunnlovsvern i 2014 med bred politisk støtte. Dette viser at menneskerettighetene ikke er i veien for nasjonal styring, men tvert imot et vern for rettssikkerhet, forutsigbarhet og verdighet.
Når Jagland advarer mot å gå på akkord med de absolutte forbudene mot tortur og dødsstraff, gjør han det på vegne av verdier som har gjort Europa til det kontinentet det er i dag: et fellesskap av stater som, til tross for uenighet om mye, er forent i et ufravikelig vern av menneskeverdet. Å uthule dette vernet i møte med migrasjonspress, er å svikte vår egen historie.