Nå setter vi fullt fokus på ungene!
📌Baby formula til nyfødte og spedbarn.
📌Nytt prosjekt; «Safe Space» for de små.
Morsmelkerstatning fordi når mødrene sulter, så mister de melka og spedbarna dør først.
«Safe Space» fordi småbarna trenger lek og omsorg, et avbrekk fra en barndom i telt og ruiner, preget av sult, nød og fortvilelse. Og fordi det frigjør tid for foreldrene, så de kan bygge opp igjen livet og tilværelsen. Hele Syria trenger å bygges opp på alle områder, dette frigjør arbeidskraft og bidrar til å skape håp og optimisme! Dette er hjelp til selvhjelp på sitt aller beste! Foreldrene kan bygge landet i trygg forvissning om at barna har det bra og blir godt ivaretatt imens.
Det nye prosjektet er inspirert av sommeren -21, i flyktningleiren på Lesvos. Jeg har jobbet frivillig for Refugee 4 Refugees siden 2017, og Omar Alshakal, grunnlegger og leder for R4R og nå også HabibiLand i Syria, har hatt et godt og tett samarbeid helt fra starten. Min rolle er først og fremst awareness- og fundraising, men ute i felt har jeg også mange andre roller. Omar er en dyktig leder, og opptatt av å benytte de ressurser han har til rådighet. Jeg er pedagog med mange års erfaring, både fra barnehager og skole, og han har alltid gitt meg helt frie tøyler, unger er min kompetanse!
Den sommeren hadde jeg «barnehage» for småbarna i leiren! R4R hadde free-shop, hvor folk kom og fikk velge klær, hygieneartikler og annet utstyr. Nesten alle bodde i telt og manglet det meste. Det var strenge covid-restriksjoner og derfor veldig mye venting, og i femogtredve varmegrader var det krevende for både mødre og barn.
Jeg lekte med ungene! Det var trillende, hikstende barnelatter dagen lang, og mødrene satt i skyggen og smilte.. de skjønte at jeg tok vare på ungene og fikk dermed et lite avbrekk fra en tøff tilværelse og en pause, hvor de kunne hvile litt fra barnepass og bare prate med hverandre og slappe av litt i skyggen. Ungene frydet seg, vi hadde ingenting, men vi sparka fotball med tomme plastflasker og bygde hytter med pappesker, og vi lo så tårene trillet, både mødrene og ungene og jeg!
Min venninne, som også bodde i leiren, snakka engelsk og oversatte. Hun var fra Afghanistan som også mange av de andre var. Hun er kunstner, og har i dag kunstgalleri i Paris. Dermed ble det til at noen også kom i «barnehagen» min, fordi mødrene var helt utslitt. Den lille babyen på bildet var helt nyfødt, det hadde vært komplikasjoner i forbindelse med fødselen og de bodde i et bittelite telt, like ved butikken vår. Storebror Omar på tre år, var en skikkelig villbasse og trengte virkelig barnehage. Han kom hver dag, og ble min bestevenn og assistent!
Det var nesten magisk at det var lille Omar som var den første jeg møtte, da jeg kom tilbake to måneder senere. Da skulle jeg se på de første ISO-boksene vi hadde fått satt opp, og hans lille familie var en av de første som fikk flytte inn! Han kom løpende og kastet seg i armene mine, med frydefulle rop, moren hørte han og stakk hodet smilende ut av døra og inviterte oss umiddelbart inn på besøk. Og jeg fikk bare såvidt lov til å holde lillesøsteren et lite øyeblikk da bildet ble knipset.
Barn trenger lek, lille Omar forlangte det!
Jeg liker ikke å tigge, jeg liker å fortelle, og nå tok jeg visst litt av her. Men Omars begeistring da han kjørte mellom alle ruinene i hjembyen Deir ezZor, i 48 varmegrader, og la fram detaljene i det nye prosjektet og refererte til «barnehagen» min den sommeren, var smittsom. Det var en glede å se han gløde igjen, og jeg er akkurat like begeistret som han. Dette er et gledelig og oppløftende prosjekt, som har store og veldig positive ringvirkninger for hele samfunnsmaskineriet som trenger å komme i gang igjen!
Jeg har et budskap og jeg har en bønn;
Budskapet er at det nytter å hjelpe!
Bare litt kan bety så uendelig mye, i sju måneder har Omar og teamet distribuert mat til mange tusen mennesker, med minimalt med økonomiske midler. Jeg har bare kunnet sende knappenåler og glansbilder, ikke fordi folk i Norge ikke bryr seg, men fordi jeg blir motarbeidet og sabotert.. av noen ytterst få.
DEL, VÆR SÅ SNILL!
Bidra med en liten slant om du kan;
Vipps: 709039
Konto: 15066891655
(R4R Support, for folk på flukt)
Hver krone kommer uavkortet helt fram! Hver krone og hver deling teller!
Og min bønn er enkel; bry deg, løft fingeren, del videre! Det var ett eneste fb-innlegg som gjorde at ikke bare lille Omar og hans familie, men også ni hundre andre, fikk flytte ut av telt og inn i ISO-bokser, på under to måneder. Ikke fordi innlegget var så fantastisk, men fordi over tusen gode nordmenn delte det videre.
Det er rett og slett sånn dette fungerer. It’s a numbers game; mange bekker små!
Så bidra med en slant om du kan, intet beløp er for lite! Men uansett;
DEL, VÆR SÅ INDERLIG, INDERLIG SNILL!