To israelske menneskerettighetsorganisasjoner – B’Tselem og Physicians for Human Rights–Israel – har nylig publisert rapporter som omtaler krigen i Gaza som et pågående folkemord.


De peker på systematisk og villet ødeleggelse av helsevesen, skoler og boliger, massedrap på sivile og tvangsforflytning av over to millioner mennesker. Rapportene viser også til hvordan israelske myndigheter aktivt har hindret tilgang på vann, mat og medisiner – og hvordan ledende politikere og offiserer bruker retorikk som avhumaniserer palestinere som gruppe. Denne vurderingen kommer ikke fra Israels motstandere, men fra landets egne innbyggere – leger, jurister og aktivister som kjenner realitetene fra innsiden.
Les mer: VG – Israelske grupper anklager eget land for folkemord – tydelig krav til internasjonale ledere
Et folkemord er ikke bare omfattende tap av menneskeliv. Det er et forsøk på å utslette en hel folkegruppe. Ifølge FNs folkemordkonvensjon er det nok å dokumentere en vilje til å ødelegge gruppen “som sådan”, helt eller delvis. Den internasjonale domstolen (ICJ) har allerede konkludert med at det er en “rimelig mulighet” for at Israel begår folkemord i Gaza, og har pålagt Israel å unngå handlinger som kan føre dit. Likevel fortsetter bombingen, sulten og fordrivelsen. Over 30 000 mennesker er drept, flertallet kvinner og barn. Dette skjer mens verdenssamfunnet ser på – og mens Norge snakker uten å handle.
Norske myndigheter har hittil nøyd seg med å anerkjenne Palestina som stat og fordømme overgrep “på begge sider”. Men når den ene parten sitter i ruiner, og den andre fører krig med en av verdens mest avanserte hær, fremstår dette som moralsk ansvarsfraskrivelse. Dette er ikke nøytralitet – det er stilltiende aksept.
Les mer: E24 – Hans Petter Graver: – Trekk Oljefondet ut av Israel
Nå må Norge gjøre mer. Våpeneksport og investeringer som støtter israelsk krigføring må stanses umiddelbart. Vi må støtte Sør-Afrikas søksmål i ICJ, presse på for umiddelbar våpenhvile og sikre at humanitær hjelp når frem. Og vi må slutte å behandle folkeretten som et juridisk akademisk spørsmål. Når det brenner ringer man brannvesenet og starter slukkingen – man venter ikke på at juristene skal avgjøre om det er store nok flammer man ser.

Folkemord skjer ikke i stillhet. Det skjer når verden bortforklarer og ser en annen vei. Når stater som Norge nøyer seg med symbolske markeringer og fortsetter som før. Vi liker å tro at vi står på rett side av historien. I denne saken gjør vi det definitivt ikke.