Repparfjorden er en nasjonal laksefjord i Finnmark med beiteområder for rein i fjellene rundt. Her vil gruveselskapet Nussir asa bygge en stor kobbergruve og dumpe avfallet i fjorden. Gjennom hele sommeren har det vært protester, og aksjonister fra Natur og Ungdom har lenket seg fast for å stoppe gruveprosjektet. Det er også klaget inn for EU-kommisjonen.
Vi ønsker levende fjorder. For 40 år siden ble tre millioner tonn gruveavfall dumpet i Repparfjorden, og den delen av fjorden er fortsatt død. Nå går Nussirs plan ut på å dumpe 20-30 millioner tonn avgangsmasser i fjorden, tilsatt giftige kjemikalier.
Utøvere i de berørte reinbeitedistriktene og naturvernere har engasjert seg i mange år, fordi de mener at gruveplanene vil ødelegge livet i fjorden, og er en trussel mot reindrifta. Da Natur og Ungdom hadde aksjonsleir på Markoppneset i flere måneder i 2021, fikk de utsatt gruvebyggingen. Nå vil aksjonistene stoppe sprengningen av tunellen fram til malmen. Sprengstoffet er lagt ut.
Nylig ble to aksjonister fjernet, og en sprengning utført. Aksjonistene møter sterke reaksjoner både fra selskapet og fra deler av pressen.
Nærings- og fiskeridepartementet har gitt konsesjon, kommunen har gitt tillatelse, og det blir sagt at utbyggingen er lovlig fordi alle nødvendige prosedyrer er fulgt. Men det er påpekt flere mangler i tillatelsene. Når det gjelder konsesjonen, mangler også konsultasjoner med reindrifta og Sametinget, selv om Nussir-prosjektet griper direkte inn i reindrifta i området. Sprenginga ble til og med satt i gang uten at reindrifta ble varslet.
Det er hevdet at Nussirs gruveprosjekt egentlig er miljøvennlig, fordi behovet for kopper blir større med elektrifiseringen i «det grønne skiftet». Tanken er at når klimautslippene skal ned, får naturen betale. For naturen er det bedre om mer av metallene blir gjenvunnet når produktene er kassert. Ifølge FNs miljøorgan blir over halvparten av kopper – og av mange andre metaller – resirkulert (Svein Lund 2019: «Gull, gråstein og grums», bd. 4).
Et hinder for resirkulering er at utvinning av ny malm noen ganger blir regnet som mer lønnsom. Den endelige løsningen både for naturen og klimaet, er at den rike verden slutter å overforbruke. Enormt mye elektronikk blir produsert for bruk-og-kast.
Miljøorganisasjonene mener at sjødeponi av gruveavfall må forbys. Natur og Ungdom skriver på nettsida at de ikke er prinsipielt mot gruvedrift på land, men det må stilles mye strengere krav til naturinngrep, urfolksrettigheter, alternativ avfallshåndtering og kjemikaliebruk i næringen, enn det som blir gjort i dag.
Ødeleggelsene av naturen og klimaet rammer først og fremst de unge og kommende generasjoner. Det er en etisk og eksistensiell utfordring for alle. To tredjedeler av befolkningen i Norge er imot dumpingen av gruveavfall i fjordene. Mange er takknemlige overfor aksjonistene som tar ansvaret og risikoen med å stoppe dumpingen.
Hva er sivil ulydighet? Betyr det at alt er tillatt?
Tvert imot. Aksjonsformen er godt kjent fra bevegelser med ledere som Mahatma Gandhi og Martin Luther King. I dag brukes sivil ulydighet i kamper for klimaet, naturen og menneskerettighetene.
Vi refererer fra retningslinjene til Natur og Ungdom, som sier at sivil ulydighet blir brukt for å fremme saken, ikke for å skape oppmerksomhet om aksjonsformen.
Sivil ulydighet skal være siste utvei når alle andre metoder er prøvd. Aksjonene er fullt ut ikke-voldelige. Ingen er forpliktet til å delta, og en kan trekke seg når en vil.
Vi håper inderlig at aksjonistene og alle deres støttespillere lykkes i å berge Repparfjorden!
For styret i Besteforeldrenes klimaaksjon i Troms
Torstein Arntsen, Synnøve des Bouvrie, Ingunn Elstad, Unni Kjellman, Inger Pauline Landsem, Grete Mathiesen