Hadde planlagt å holde meg langt unna kommentarer om Charlie Kirk-saken som har skylt over sosiale medier de siste dagene for heller å holde fokus på de nære politiske sakene som foregår i vår kommune, men nå må jeg nesten si noe.
For det er med et stigende ubehag jeg har lest hvordan enkelte medier og politikere underspiller hvilken farlig fyr vi her snakker om, ja til og med på hyklerisk vis framstiller ham nærmest som en slags aktivist for ytringsfrihet. Det var han altså ikke! Det er bare å lese seg gjennom innlegget til professor Stacy Patton om hvordan Charlie Kirk førte henne opp på den såkalte «Professor Watchlist» som førte til en storm av hat, hets og trusler. Dette har vært en svært effektiv måte å bringe MAGA-kritiske akademikere til taushet på, etterfulgt av direkte angrep på liberale universitet av president Trump. Innlegget er egentlig nok til å skjønne hvilken giftig person vi her hadde med å gjøre. Og da har jeg ikke en gang nevnt alle de kontroversielle og hatefulle utsagnene fyren har kommet med om transpersoner, afroamerikanere, kvinner eller hvordan han mente «some gun deaths» var en pris verd å betale for å beholde retten til å bære våpen. Og hva med det faktum at Kirk ba sine lyttere «være en helt» ved å betale kausjon for den høyreekstreme fyren, David DePape, som brøt seg inn i demokraten Nancy Pelosis hjem, og knuste skallen til ektemannen hennes med en hammer.
Så selv om jeg har vært en pasifist store deler av mitt liv, og er mot bruk av vold, finnes det ingen grunn til å rosemale destruktive mennesker selv etter at de er døde, slik som for eksempel den ytterliggående stortingsrepresentanten Joel Ystebø fra KrF bedrev på vår statskanal i går.
En annen ting jeg har måttet overvære med et voksende ubehag, er hvor forskjellig offentligheten behandler ulike ubehagelige ytringer. I går fikk nok de fleste med seg hvordan RUs leder, Amrit Kaur la ut en video, fikk hele den norske offentligheten mot seg, inkludert sitt eget parti og ungdomsparti, før hun trakk seg fra vervet i løpet av ettermiddagen. Bakgrunnen var en Tiktok-post der hun i en ironisk tone omtalte drapet på Kirk, og mediestormen brøt umiddelbart løs. På nåværende tidspunkt finner man minst 130 artikler om Kaur og hennes utsagn i vanlige medier. Og sosiale medier boblet over av fordømmende meningsinnlegg om Kaur helt fram til hun gikk av.
Samme dag la Høyre-politiker Simen Sandelien ut et innlegg om drapet hvor han langt på vei fastslo at
det var transaktivister som stod bak drapet, bygget på ytterst tvilsomme kilder. I tillegg fant han det for godt å karakterisere transfolk som psykisk syke, og beskylde dem for å være militante og stå bak en uforholdsmessig stor del av voldelige handlinger. Heller ikke disse ville påstandene har noen som helst forankring i virkeligheten. Innlegget er langt over grensen for hva man bør tolerere av en person med politiske verv, og retter seg i tillegg mot ei utsatt gruppe som har måttet tåle mye hets, hat og diskriminering under dagens hatefulle klima, spesielt på grunn av det autoritære Trump-regimet og mennesker som Charlie Kirk. Hvor mange medieoppslag tror dere dette innlegget har generert til nå? 13! Og de kritiske innleggene på sosiale medier er langt mer spredte og forsiktige. Tror dere at Sandelien må si fra seg sine verv som resultat av innlegget? Det har jeg ingen tro på! Slike ytringer har nemlig blitt normalisert i dagens virkelighet, og kan derfor lett beklages og blåses bort uten noen nevneverdige konsekvenser.
Den dobbeltmoralen som eksisterer i offentligheten begynner virkelig å smake ubehagelig. Jeg har lite til overs for Kaurs Tiktok-video, men jeg synes Sandeliens post er vel så ille. Hvor langt skal vi la dette gå før vi tar et skikkelig oppgjør med debattklimaet vi har latt vokse fram i offentligheten som gjør at folk som Sandelien og Kirk får fortsette å spre hat og konspirasjoner uten at flere tar til motmæle?