USAs ambassade krevde å få status som part i spionsaken mot en tidligere ansatt ved ambassaden. Etter å ha fått medhold i sitt krav i lagmannsretten, er kravet nå blitt avslått av Høyesterett.
Det vakte oppsikt da det i sommer ble kjent at Borgarting lagmannsrett hadde gitt den amerikanske ambassaden i Oslo medhold i at de var å anse som part i en kommende straffesak – en sak der en tidligere ansatt er siktet for spionasje.
Grunnlaget for det amerikanske kravet, som lagmannsretten godtok, er at ambassaden frykter at en offentliggjøring av de innsamlede opplysningene innebærer en risiko for skade for USA. Gjennomføringen av en hovedforhandling der opplysningene gjennomgås, gjentas, suppleres eller begrunnes vil øke faren for skade. Det er nødvendig med bistand i retten for å hindre ytterligere avsløring av skadelig informasjon i forbindelse med gjennomføring av straffesaken. Det er en krevende balansegang for USA å på den ene siden bidra til oppklaring av en norsk straffesak som nødvendigvis innebærer å avsløre relevant informasjon som bevis, og samtidig ivareta USAs interesser, herunder ambassaden og personell. En privat advokat med bistandsadvokats rettigheter vil kunne ivareta og bistå USA i denne situasjonen. Det foreligger særlige omstendigheter knyttet til sakens art og alvor. For å ivareta USAs interesser kan det for eksempel være behov for at bistandsadvokaten kan stille spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige under hovedforhandlingen, og at fornærmede, altså ambassaden, kan uttale seg etter at hvert bevis er ført.
Slik ambassaden ser det, er det behov for bistandsadvokat i forbindelse med vitneavhør fra amerikansk side, og i forbindelse med behov for å kommentere bevis etter hvert som de fremlegges. Det kan være nødvendig å benytte ulike prosessuelle virkemidler før, under og etter en forklaring hvis for eksempel en person identifiseres. Det kan også være aktuelt å be om at retten avslutter forklaringen, protestere mot spørsmålsstilling, be om lukkede dører, referatforbud, anmode om ytterligere bevis eller avskjæring av forklaringer eller andre bevis. I det hele tatt mener ambassaden at de trenger bistandsadvokat.
Høyesterett sier nei
Ambassaden fikk medhold da de brakte striden rundt bistandsadvokat gikk for Borgarting lagmannsrett. Lagmannsretten skrev:
«Etter lagmannsrettens syn er nærværende sak spesiell, og sakens art og alvor tilsier at det kan være behov for en bistandsadvokat som kan følge opp fornærmedes prosessuelle rettigheter og eventuelle sivile krav. Lagmannsretten viser til de særskilte omstendighetene som gjør seg gjeldende knyttet til sikkerhetshensyn og risikoen for ytterligere skade som følge av opplysninger som kan fremkomme under behandlingen i retten».
Advokat Inger Zadig, som forsvarer den tiltalte tidligere ambassadeansatte, var ikke enig i at ambassaden hadde behov for noen bistandsadvokat i denne saken. Hun anket lagmannsretten kjennelse inn for Høyesterett, som ga henne medhold. Høyesteretts ankeutvalg skriver:
«I saken her er kravet om oppnevning ikke begrunnet i bistandsbehov knyttet til de straffbare forholdene beskrevet i siktelsen. USA har verken gjort gjeldende å være fornærmet eller at landet er påført skade eller krenkelse som tilsier at bistandsadvokat bør oppnevnes.
Kravet om bistandsadvokat er derimot begrunnet i forebygging mot ny skade i den videre behandlingen av saken; konkret ved at straffesaken i seg selv kan påføre USA skade ved at sensitive opplysninger kan slippe ut. Bistandsadvokatens oppgave forstås da å være bistand med å sikre at norske statsmakter ikke påfører USA skade i rettsprosessen.
Etter ankeutvalgets syn kan denne interessen – slik den er beskrevet – ikke i seg selv utgjøre et slikt særlig forhold som kan begrunne at bistandsadvokat oppnevnes. Som påpekt av tingretten kan interessen ivaretas på andre måter uten oppnevning av bistandsadvokat».
Saken starter forøvrig i Oslo tingrett 20. august, og det er satt av åtte rettsdager til saken.
