Stiftelsen Tinius tapte søksmålet de anla mot staten om Etterretningstjenestens system for inntenting av informasjon i det digitale rom, det som offisielt heter «tilrettelagt innhenting av informasjon». Nå har Stiftelsen Tinius bestemt seg for å anke.
Som tidligere omtalt i Extraavisen, gikk Stiftelsen Tinius, som eier blant annet Aftenposten og andre Schibsted-aviser, sammen med redaktør i avisen Varden Tom Erik Thorsen, ifjor til sak mot Staten for å domstolteste Etterretningstjenestens rammer for å innhente, lagre og bearbeide informasjon. Saksøkerne mener loven er i strid med ytringsfriheten i Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon og EØS-retten.
I dommen som kom i mars, fikk de ikke medhold. Retten mente at «de norske reglene for tilrettelagt innhenting i e-tjenesteloven er i samsvar med de krav som oppstilles av EMD etter EMK artikkel 8».
Men «ytringsfrihetens bolde riddere» gir seg ikke. De anker saken inn for lagmannsretten, og er om nødvendig klare til å kjempe også i menneskerettighetsdomstolen mot lovens klarsignal til det mange mener er legalisert masseovervåking.
En prinsipiell kamp for pressefriheten
Slik Stiftelsen Tinius ser det, er kampen mot det som kalles «tilrettelagt innhenting» en prinsipiell kamp for demokratiet og pressens rett til å beskytte sine kilder.
– Denne saken angår noen helt sentrale spørsmål som fortjener en grundig, rettslig avklaring. Vi har reist saken på vegne av norske medier, forfattere, forleggere – og alle borgere som risikerer å bli overvåket av staten. Også vi mener at vi trenger en effektiv etterretningstjeneste, men vi må sikre et sterkt vern av pressefrihet og personlig informasjon som en bærebjelke i et liberalt demokratisk rettssamfunn, sier styreleder Ole Jacob Sunde.
– Skulle tingrettens dom bli stående, vil det svekke rettsvernet for alle i Norge. Derfor går vi videre for å få en grundigere rettslig avklaring, sier han.
For svak vurdering av teknologi og journalistisk arbeidsmetode
– Vi anker fordi vi mener at dommen har vesentlige svakheter og at den ikke går inn i de områdene vi er særlig opptatt av. Det gjelder forståelsen av journalistisk arbeidsmetode og de mulighetene ny teknologi gir for overvåking. Men først og fremst anker vi fordi saken er så prinsipielt viktig. Den må derfor vurderes av en høyere rettsinstans, sier Kjersti Løken Stavrum, daglig leder i Stiftelsen Tinius.
Stiftelsen Tinius mener tingrettens dom ikke hensyntar i tilstrekkelig grad hvordan slik overvåkning med dagens teknologi innebærer innsamling og lagring av nesten all digital kommunikasjon – også kontakt mellom journalister og kilder.
Stiftelsen Tinius mener at dommen fra tingretten synes å legge for stor vekt på statens premiss om at man kun overvåker «grensekryssende kommunikasjon» – uten å ta innover seg at vårt digitaliserte samfunn gjør at vi alle sømløst sender data via og mellom servere over hele verden. Dessuten preges dommen av at tingretten underslår sensitiviteten i alle de metadata E-tjenesten får samle inn.
– Det er nettopp metadata som viser hvordan vi beveger oss, hvilken informasjon vi oppsøker, hvem vi kommuniserer med, og når, sier Løken Stavrum. – Når dette gjøres i så stor skala, sitter staten i realiteten på et datalager som kartlegger i detalj store deler av befolkningens adferd og fortrolige kommunikasjon.
– Dette mener vi at truer kildevernet, og kan undergrave en fri og uavhengig presse, sier hun.
Les også
