28 prosent av barna er ekstremt bekymra for klimaendringer; i Norge, som er blant de landene som blir minst ramma av global oppvarming. Det viser en viktig rapport som Redd Barna og Cicero Senter for klimaforskning la fram i Arendal denne uka. «Klimakrisen sett med barns øyne» utfordrer våre ansvarlige politikere på det alvorligste!
– Klimakrisa er en krise også for barns rettigheter, og et uttrykk for at ansvaret og solidariteten mellom generasjonene svikter, sa generalsekretær i Redd Barna, Henriette Westhrin.
Det haster med å få på plass løsninger som fungerer. Et barn født i 2020 vil møte to til sju ganger flere hetebølger, flommer, skogbranner og avlingssvikt enn deres besteforeldre. Men veldig mye avhenger fortsatt av hva som kan gjøres og hva som vil bli gjort – av Norges og verdens førende politikere. I verste fall snakker vi om en global katastrofe med ufattelige konsekvenser – hvis global temperatur øker mer enn tre grader over førindustriell tid.
Samtidig viser rapporten fra Redd Barna at barn og unge har urovekkende lite kunnskaper om det som skjer med klima i en global sammenheng.
– Og slik kan vi ikke ha det, sa Maria Pihlstrøm fra Barnas klimapanel. – Vi har jo rett til å vite!
På møtet i Arendal ble vi også kjent med Redd Barnas bok «Hva gjør vi nå?» Spørsmålet blir stilt av 35 forskere, aktivister, kunstnere og forfattere, og er et brennaktuelt bidrag til samtalen om Norges ansvar i møte med klimakrisen. Blant bidragsyterne finner vi forfatter Naomi Klein, oljefondets første sjef Knut Kjær, fotballspiller og tegneserieskaper Noor Hoelsbrekken Eckhoff og komiker Ahmed Mamow. Det som utforskes er alt fra oljefondet og ressursforvaltning til klimaansvar på tvers av generasjoner – med faglig tyngde, personlig engasjement, og et tydelig håp om endring.
