Sulten brer om seg på Gazastripen. Mødre mister melken fordi de ikke får tak i mat, og må se barna sine sulte og dø.
– Vi har sett sulten bre seg på Gazastripen i mer enn ett og et halvt år nå. Dette er en menneskeskapt katastrofe som gjør at palestinere på Gazastripen kommer til å dø av sult. Det er hjerteskjærende, sier Gudrun Bertinussen, utenlandssjef i CARE Norge.
En ny rapport fra IPC viser at det er kritisk fare for hungersnød på Gazastripen, og stor risiko for at så mye som en halv million mennesker kan dø av sult innen september. IPC står for Integrated Food Security and Nutrition Phase Classification, og er et verktøy som brukes for å klassifisere matusikkerhet.
CARE ser konsekvensene tydelig hos mødre og barn som besøker helseklinikken i Deir al-Balah.
– Mødre mister melken fordi de ikke får tak i mat, og må se barna sine sulte og dø, sier Bertinussen.
Ifølge rapporten står en halv million mennesker på Gazastripen i fare for å bli rammet av en sultkatastrofe på det høyeste nivået PIC opererer med – nivå 5 – mellom mai og september i år.
Far til trillinger fortviler
En mann CARE har snakket med, forteller at prisene på mat har blitt skyhøye etter at Israel stengte grensene. Han er far til trillinger.
– Trillingene trenger morsmelkserstatning, men fordi den har blitt så dyr, har vi blitt tvunget til å vanne den ut. Barna er litt over et år gamle, men de er ikke større enn en baby på syv måneder, sier han, og legger til:
– Barna trenger kosttilskudd, bleier og legehjelp, men situasjonen er vanskelig. Jeg får ikke tak i morsmelkserstating som passer til deres alder. Vi tvinges til å gi dem det vi finner på markedet, men de konstante endringene gjør at de kaster opp. Ord kan ikke beskrive situasjonen vi er i, sier han.
80 dager med blokade
Siden 2. mars ingen nødhjelp sluppet inn over grensene til Gazastripen. Det er anslått at befolkningen vil gå tom for mat og rent vann i løpet av de neste ukene.
Gudrun Bertinussen forteller at traumene sivilbefolkningen utsettes for nå, er umenneskelige.
– Folk ser familiemedlemmer og venner bli gradvis tynnere og svakere. På vår helseklinikk treffer vi mødre som har med seg babyer som ikke veier mer enn to kilo. Til sammenlikning veier et nyfødt barn vanligvis mellom tre og fire kilo, sier hun, og legger til:
– En mann fortalte oss at naboens tre barn døde av sult fordi de har ikke har hatt noe å spise siden matutdelingen i området stoppet. Ingen naboer har mer å dele, heller. Samtidig finnes det hjelp. Den står på den andre siden av grensen, bare noen kilometer unna, og slipper ikke inn.
