Extraavisen.no

Utenriks

Da sovjetisk paranoia nesten førte til atomkrig

(RUSSLAND): Russisk paranoia har mer enn en gang holdt på å bringe verden på randen av atomkrig. Men aldri var man vel nærmere enn under sluttfasen av den kalde krigen.

Publisert for

, den

Foto: Yuryi Abramochkin / Ria Novosti / Wikimedia Commons / CC-BY-SA 3.0

Det kanskje beste eksemplet på russisk paranoia hva gjelder redselen for en invasjon fra Vesten, er det som fikk navnet “Operasjon Ryan”. “Ryan”, men riktig “Rjan”, er ikke en hentydning til et engelsk fornavn, men er forkortelse av det russiske Raketno-Jadernoje Napadenije, som oversatt betyr atommissilangrep.

Starten på det som ble det gamle Sovjets største etterretningsoperasjon i fredstid, skjedde i en tale daværende KGB-formann Jurij Adropov holdt foran en forsamling av KGB-offiserer, og hvor daværende Sovjetleder Leonid Bresjnev var en av tilhørerne. Foran et himmelfallent publikum kunngjorde Andropov at USA og NATO “aktivt forbereder seg på atomkrig”. KGBs oppgave i denne sammenheng var, slik Andropov formulerte det, å finne tegn på at dette angrepet kunne være nært forestående. Dette for å kunne gi et tidlig nok forhåndsvarsel, slik at Sovjetunionen ikke ble tatt på senga. I dette lå det at Sovjetunionen, dersom man fant de tegn på krigsforberedelser man lette etter, selv kunne slå til først.

Ikke helt ubegrunnet

Det er klart, den sovjetiske redselen for at USA og Vesten kunne tenkes å slå til med et angrep var ikke helt ubegrunnet. Antakelsen baserte seg på flere forhold som hver for seg kunne virke uskyldige. Men satt sammen kunne lede til mistanker om at vestens politiske og militære ledere så på muligheten for å angripe Sovjetunionen med atomvåpen – ikke som svar på et sovjetisk angrep, men som et overraskelsesangrep.

Ikke minst dersom man på forhånd var mistenksom ovenfor vesten og dens hensikter.

Man må huske på at dette var midt i Reagans storhetstid, hvor han kom med stadige utfall mor Sovjetunionen – som han omtalte som “ondskapens imperium”.

Ikke nok med at Reagan kom med harde utfall mot Sovjetunionen. Det ble også satt i verk en storstilt opprustning.

Noe av det første Ronald Reagan gjorde da han tok sete i Det Hvite Hus, var å sette i gang tidenes opprusting. Ikke siden andre verdenskrig hadde amerikanerne hatt en slik økning i forsvarsbudsjettet.

Ikke bare ble det satt i gang en enorm opprusting. Det ble også utviklet en rekke nye våpensystemer. Det som nok skremte ledelsen i Kreml mest, var det som gikk under betegnelsen Strategic Defense Initiative (SDI).

SDI

SDI var tenkt som et forsvarssystem mot missiler. Ved å bruke satellitter utplassert i rommet som kunne oppdage og sende ut laserstråler for å ødelegge innkommende missiler, skulle USA og dets allierte være sikret mot overraskende angrep fra Sovjetunionen.

Samtidig visste USA at Sovjetunionen ikke hadde verken de teknologiske ressursene, eller økonomi til å ruste opp i samme grad. De risikerte altså å havne i en situasjon hvor de enten måtte ruste seg opp til økonomisk ruin, eller kapitulere overfor Vesten.

Able Acher 83

Samtidig ble det holdt en rekke øvelser med innlagte “krigsspill”, øvelser hvor man trente på forberedelse til krig, øvelser hvor hele den politiske og militære toppledelsen i USA deltok.

Særlig øvelsen “Able Acher 83” vakte stor bekymring.

Able Archer 83 var en ti dager lang NATO-øvelse som startet 2. november 1983 over store deler av Vest-Europa – sentrert omkring SHAPEs hovedkvarter i byen Casteau nord for Mons i Belgia. Øvelsen simulerte en opptrappet internasjonal situasjon som kulminerte med avsendelsen av en atombombe.

En viktig del av øvelsen, var deltakelse av USAs militære og politiske toppledelse, inkludert den amerikanske presidenten.

Under øvelsen skulle man blant annet trene på prosedyrer knyttet til evakuering av presidenten og hans nærmeste familie og rådgivere.

Ett ess på innerlomma

Heldigvis hadde Vesten, i dette tilfellet den britiske etterretningstjenesten MI6, ett ekstra ess på innerlomma – i form av en informant (muldvarp) på innsiden av KGB. Han kunne fortelle om denne paranoiaen. Oleg Gordievskij, som på den tiden var KGB-resident i London, foret britene med informasjon om de ordrer han mottok fra hovedkvarteret i Moskva. Dette gjorde at man på vestlig side kunne finne mottrekk som kunne dempe russernes paranoia. Men helt borte ble ikke russernes paranoia før det aldrende styret ble erstattet av Mikhail Gorbatsjov. Skjønt, det hevdes fra flere hold at “Operasjon Rjan” ikke ble skrinlagt for godt før i 1989…..

Kilder: “The Defence of the Realm” av Christopher Andrew/”Spion og forræder” av Ben Macintyre/ Wikipedia/ rinaldipedia.com

Lik Extraavisen.no på Facebook!