Extraavisen.no

Innenriks

Dagens tiltak for klimatilpasning kan være utdaterte om 10 år

(KLIMA): Fakta fra FNs klimapanel danner grunnlaget for hvordan Norad skal forvalte flere milliarder kroner til klimatilpasning i årene fremover.

Publisert for

, den

Nye såfrø kan kanskje tåle én grad høyere temperaturer, men ikke to. En by kan klare å beskytte seg mot 40 centimeter økt havnivå, men ikke det dobbelte. Forskerne bak delrapport 2 fra FNs klimapanel sier klart og tydelig at klimaendringene jobber mot oss.

Dagens tilpasningstiltak blir mindre effektive jo større temperaturøkningen blir, og derfor er de neste 10 årene spesielt viktige for å gjøre kloke valg. 

– Nå har vi fått så mye erfaring og kunnskap at klimaforskere kan se tilbake og vurdere hvilke tiltak for klimatilpasning som har fungert godt, og ikke. Det tar vi med oss når Norad nå oppskalerer arbeidet med klimabistand. Men vi må også tenke nytt når vi nå må tilpasse oss en enda tøffere framtid, sier Bård Vegar Solhjell, direktør i Norad.

Forvalter én milliard til klimatilpasning

I Norge har Norad ansvaret for å forvalte nær én milliard øremerkede kroner til klimatilpasning i utviklingsland. Regjeringen har et mål om minst å tredoble dette innen 2026. Økt klimafinansiering, til både klimatilpasning og utslippsreduksjoner, er avgjørende for å nå målene i Parisavtalen.

– I Glasgow krevde fattige land at mye større midler må gå til tilpasning til klimaendringer. Det må vi følge opp, samtidig som det er kritisk viktig å kutte utslipp, sier Solhjell.

Bård Vegar Solhjell, direktør i Norad. Foto: Norad

Norad støtter prosjekter innenfor vær- og klimatjenester, matsikkerhet, forskning, fornybar energi og bevaring av biomangfold. Fokuset er primært på de landene som rammes hardest av et varmere klima.

– Det finnes ikke én løsning for klimatilpasning. På samme måte som Oslo og Svalbard har ulike utfordringer, trenger kyst- og innlandsbyer ulike løsninger, sier Solhjell.

Det fremgår av rapporten at dersom ikke klimatilpasningstiltak hadde blitt gjennomført, hadde konsekvensene allerede vært mye verre enn det vi ser i dag. Kun 51% av offentlig finansiering for tilpasning gikk til utviklingsland i perioden 2014-2018, ifølge klimapanelet. De understreker at det er mest effektivt å tilpasse seg der klimaendringene rammer hardest.

– Land i det sørlige Afrika som Malawi og Mosambik har lave utslipp, men utsettes for mer ekstremvær, flom og tørke. Her har Norge, som part til Parisavtalen, en viktig jobb å gjøre, sier Solhjell.

Transformasjon må skje raskt

Sårbarheten og ekstreme hendelser øker. De som allerede er sårbare blir mer sårbare. Med middels utslippsscenarier er det beregnet ytterligere 9 millioner årlige dødsfall i 2100. Det finnes også «hard limits» for hvor mye klimaendringer man kan tilpasse seg til, ifølge klimapanelet. Rapporten beskriver farlige vippepunkter og at det kommer et punkt der økosystem kollapser på måter som gjør at tilpasning ikke nytter. I verste fall kan ulike tiltak gjøre vondt verre, såkalt «feiltilpasning. Et eksempel kan være å bygge sjøvegger for å beskytte byer som er svært utsatt for flom eller havnivåstigning. Et slikt tiltak kan føre til at folk blir boende på steder de burde ha flyttet fra, fordi det ikke lenger er forsvarlig å bo der.

– Dette viser så tydelig hvorfor forskning og kunnskap er helt avgjørende for å lykkes. Vi må vite at vi, med begrensede midler, gjør en så effektiv innsats som mulig. Norad støtter blant annet urbefolkning og likestilling, for å sikre deltagende, demokratiske og gode styresett, noe rapporten også fremhever som kriterier for å kunne lykkes, sier Solhjell.

Noen konsekvenser er allerede uunngåelige, men lavere utslipp gir lavere risiko, ifølge klimapanelet.               

– Rapporten viser med all tydelighet at verden trenger å utvikle seg på en måte som tar vare på mennesker, natur og klima som del av ett og samme system, sier Solhjell.

Lik Extraavisen.no på Facebook!