Extraavisen.no

Forskning

De fattige er snillere enn de rike

(FATTIGDOM): Ny forskning tyder på at Disney-filmene hadde rett hele tiden. Det er faktisk en sammenheng mellom økonomi og moral – og den er ikke slik forskerne trodde.

Publisert for

, den

En fattig mann sitter utenfor hage i Portland, og tar i mot en pose med mat fra en kvinne. Foto: Jon Tyson

Om det er noe vi har lært av Walt Disney, er det at de rike rett og slett er litt mer lumpne enn oss andre. Tenk bare på den grådige Prins Johan i Robin Hood, eller pengepugeren Onkel Skrue i Donald-tegneseriene.

På den andre siden i Disney-fortellingene finner vi de gode som kommer fra fattige kår. Askepott som blir dårlig behandlet hjemme, men som med sitt rene hjerte vinner prinsen. Eller de hardtarbeidende syv dvergene som tar vare på Snehvit når hun trenger hjelp.

Når vi blir eldre oppdager vi at det kanskje ikke er så enkelt. Vi blir gjerne fortalt at det mer realistiske synet på verden er at de fattige bare tenker på å karre til seg mest mulig. Og at det er menneskene i middelklassen og oppover som er de gode.

Overraskende funn

– Forskningen på dette feltet spriker i mange retninger. Noen studier viser en positiv relasjon mellom sosioøkonomisk status og moral, mens andre studier viser en negativ relasjon, sier Tobias Otterbring, professor på Universitetet i Agder.

Sammen med tre kollegaer fra Aarhus Universitet i Danmark, med Christian T. Elbæk som prosjektleder, har han analysert tall som er hentet fra over 46.000 deltakere fra 67 ulike land.

– Tidligere forskning tatt i betraktning, ble vi overrasket, sier Otterbring.

Forskerne fant nemlig at lavere sosioøkonomisk status har sammenheng med mer moralske holdninger og oppførsel både på individnivå og på nasjonalt nivå.

Sosioøkonomisk status er et begrep som blir brukt når man snakker om både sosial og økonomisk ulikhet. Det brukes gjerne på samme måte som begrepet sosial klasse, men er mindre politisk ladet.

Mikke Mus, oftest en karakter som blir kjent for å være den mest givende i tegneseriene, men også den som er mest fattigste av karakterene som vi ser i julefilmene. Foto: Adrian Valverde

Sammenlignet land

Tallene fra undersøkelsen viste at enkeltmennesker som hadde vokst opp under ressursknappe forhold hadde en sterkere moralsk identitet sammenlignet med andre. Det var mer sannsynlig at de ville gi penger til veldedige formål, og de la større vekt på samarbeid.

Når forskerne sammenlignet land, fant de at land med høy grad av sosial ulikhet hadde en befolkning med sterkere moralsk identitet enn i land med små forskjeller.

Den moralske identiteten ble målt ved å presentere deltakerne for påstander som «Det ville føles bra å være en person som har disse egenskapene», hvor de skulle svare på en skala fra 1 til 10 på egenskaper som omsorgsfull, rettferdig, vennlig, generøs, hjelpsom, hardtarbeidende, ærlig og snill.

Fattige avhengige av andre

– De som lever i fattigdom er sannsynligvis mer avhengig av andre mennesker. Kanskje er de også mer følsomme overfor sine sosiale omgivelser. Om en fattig person gjør noe vennlig for en annen, kan mottakeren være mer tilbøyelig til å gi noe tilbake, sier Otterbring.

På den andre siden kan mennesker som sitter bedre i det tenke at de klarer seg på egenhånd og ikke trenger andre mennesker på samme måte, mener forskeren.

– Dette kan være til refleksjon for oss som lever godt i Norge. Kanskje kan våre resultater inspirere dem med høy sosioøkonomisk status til å tenke mer på dem utenfor vennskaps- eller familiekretsen og handle deretter, sier Otterbring.

En forbigående personer ser at det sitter en fattig mann på en gate i London. Foto: Tom Parsons

Svak, men betydningsfull sammenheng

Forskeren peker på at selv om sammenhengene finnes i tallene, er de ikke spesielt sterke. Selv kaller han sammenhengen for «svak, men betydningsfull».

– Vi fant denne sammenhengen selv om vi kontrollerte for variabler. Vi kan tenke oss at selv om bare en liten del av menneskenes moral kan forklares ut fra den sosioøknomiske statusen deres, vil det ha store konsekvenser om det skulle gjelde for hele verden, sier Otterbring.

Tallene er samlet inn som en del av det store internasjonale prosjektet ICSMP, hvor Otterbring også har deltatt. ICSMP er et samarbeid for å se på sosial- og moralpsykologien rundt Covid-19.

Otterbring tar forbehold om at tallene kan være farget av pandemien, og at dette kan ha forsterket noen av funnene. I likhet med andre studier av denne typen baserer den seg også på hva deltakerne svarer om seg selv. Som kjent henger ikke alltid liv og lære sammen.

– Det som er spesielt er at vi har datamateriale fra så mange ulike land. Studier på dette området har vanligvis vært gjort under kontrollerte forhold på et universitet med studenter som deltakere, ofte bare i ett land. Men her har vi et relativt representativt utvalg deltakere fra 67 ulike land, sier Otterbring.

Artikkelen Social Class and Income Inequality is Associated with Morality: Empirical Evidence from 67 Countries er foreløpig publisert som en preprint. Det vil si at den ennå ikke er fagfellevurdert, men ligger til vurdering hos en av Nature-publikasjonene.

Lik Extraavisen.no på Facebook!