Nå har de publisert en tilsvarende gjennomgang av helsen til engelsk bulldogg, og funnene er minst like ille på denne rasen. Systematisk avlsarbeid har ført til at den engelske bulldoggen er nedsyltet i sykdommer.

Uetisk avl er i dag det største dyrevelferdsproblemet hos våre hunder. Det rammer raser som er avlet for et ekstremt utseende, og raser der innavlen er høy etter 50- 100 år med kryssing av nære slektninger.  Engelsk bulldog er en av de to rasene som Dyrebeskyttelsen Norge har tatt til retten for å få fastslått at det er i strid med dyrevelferdsloven å avle videre på, uten å krysse inn nye gener.

Hvorfor redder vi ikke hunderasene vi er så glade i?

Systematisk raseavl med fokus på et bestemt utseende har ført til at den engelske bulldoggen er syk, innavlet og utrydningstruet. Funnene i den vitenskapelige artikkelen, som nylig stod på trykk i Canine Medicine and Genetics, viser at svært mange bulldogger lider av alvorlige helseproblemer. Bulldoggen har dårlig velferd grunnet det ekstreme utseende de avles fram med. De er ikke slik fra naturens side, dette er menneskeskapte lidelser.

Artikkelen viser at det er 2 ganger så sannsynlig for en engelsk bulldogg å ha én eller flere lidelser, sammenliknet med andre hunder. Rasen har høy risiko for et syndrom som kalles BOAS (brachycephalic obstructive airway syndrome). Lidelsen innebærer at hundene ikke puster som normalt, og rammer svært mange flatsnutede hunder. For bulldoggen er det over 19 ganger så sannsynlig at de lider av dette syndromet sammenlignet med andre hunder. Mange hunder som lider av BOAS må gjennom kirurgi i luftveiene for å kunne ha akseptabel livskvalitet. BOAS-affiserte hunder kan også slite med å sove, spise, leke og delta i vanlige aktiviteter.

Nettopp på grunn av de mange og alvorlige utfordringene hos engelsk bulldog mener Dyrebeskyttelsen Norge at videre avl av rasen er i strid med dyrevelferdsloven og at tiden har kommet for å krysse inn frisk hund fra annen rase.

Mer og bedre organisering av hundeavlen

-Vi har teknologi, massedata og vitenskapelig metode for å avle friske hunder, nettopp derfor er det så uforståelig at man ikke tar nødvendige grep for å bedre hundenes helse. På tross av at genetikk er et komplekst fagfelt tillater man at avlsdyr blir valgt uten hjelp av genetikere og uten bruk av vanlige avlsverktøy. På lik linje med at vi gjerne søker den beste kirurgen med det beste utstyret når en hund skal opereres, burde vi også søke de beste fagfolkene med de beste verktøyene til den viktige oppgaven det er å velge ut neste generasjon avlsdyr, sier Åshild Roaldset, veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.

Skal vi få bukt med vår tids største dyrevelferdsproblem hos hund må vi ta i bruk estimerte avlsverdier for både egenskaper som funksjon, lynne og helse, og i tillegg slektskap. Dette skriver også EU i sine retningslinjer for hundeavl (3). EUs retningslinjer for hundeavl er et godt skrevet dokument som alle dyrevelferdsorganisasjoner, oppdrettere, kennelklubber og myndigheter bør kunne enes om. Dyrebeskyttelsen Norge ber om at disse retningslinjene blir gjeldene for hundeavl også i Norge, slik at avlen blir bedre regulert enn i dag.

Det er mye som skjer innen hundeavl i hele Europa, og vi kan ikke tillate at Norge blir en sinke innen dyrevelferd bare fordi gamle dogmer får regjere i oppdrettermiljøene.

-Det å tviholde på oppkonstruerte ideer om at ren rase skal trumfe hundenes rett til god helse og god funksjon, framstår som et stort svik mot hundene våre. Vi kan avle hunder bedre og hundene våre fortjener at vi gjør vårt beste, sier Roaldset.

Lik Extraavisen.no på Facebook!

Del videre

Extraavisen arkiverer 2,7 mill. artikler. Les mer