En rapport fra det danske Politiets Efterretningstjeneste (PET), avslører at ulike ekstremistgrupper i stigende grad bruker populære onlineplattformer både til radikalisering og rekruttering.
Kunstig intelligens og onlineplattformer gir ekstremister en rekke nye muligheter til å produsere og spre propaganda i et hittil uhørt omfang og med enestående hastighet. Dette betyr at ekstremistiske budskap når mye lenger ut, og den teknologiske utviklingen gjør ekstremisters rekruttering lettere, mer anonym og mindre ressurskrevende – og dermed mindre risikabel.
Dette fremgår av analysen «Onlineplattformer og ekstremistiske miljøer i Danmark«, som det danske motstykket til PST, Politiets Efterretningstjeneste, har offentliggjort i dag.
Rapporten tar riktignok for seg danske forhold, men mange av de funn rapporten omtaler vil nok ha sin gyldighet også for norske forhold.
Det kan være store forskjeller i hvilke onlineplattformer som primært brukes i ulike ekstremistiske miljøer. PET vurderer imidlertid at det er en tendens til at ekstremister hovedsakelig benytter seg av store, utbredte og lett tilgjengelige onlineplattformer. På populære mainstream-plattformer blandes aktuelle dagsordener med subtile ekstremistiske referanser og budskap, som deles for å vekke interesse for ekstremistiske narrativer. Ekstremistisk innhold omtales for eksempel i generelle termer eller presenteres i redigerte versjoner som memes, i kodespråk eller ved bruk av emojis, som avhengig av kontekst kan relateres til ekstremistiske narrativer.
Når ekstremistisk innhold i økende grad finnes på populære mainstream-plattformer, når det også ut til en bredere gruppe mennesker – inkludert helt vanlige unge og mindreårige. Denne utviklingen forsterkes av plattformenes algoritmer, som styrer brukere mot innhold relatert til deres tidligere søk, og dermed potensielt mot stadig mer ekstremistisk materiale.
– Ekstremistisk materiale finnes ikke lenger bare i mørke hjørner av internett. I dag er det i økende grad også tilgjengelig på populære kanaler som YouTube, Instagram, TikTok og Roblox. Dette betyr at helt vanlige unge og mindreårige risikerer å bli eksponert for ekstremistisk innhold. I verste fall kan dette føre til radikalisering av sårbare unge, som ikke nødvendigvis forstår konsekvensene av å få tilgang til og dele propaganda. På sikt kan dette bidra til å skjerpe terrortrusselen fra ekstremistiske grupper, sier Michael Hamann, sjef for Senter for Kommunikasjon og Strategi i PET.
Ekko-kamre på nettet
Radikalisering kan for eksempel skje ved at brukere som viser interesse for ekstremistisk innhold på populære onlineplattformer, blir invitert til andre plattformer med mer kryptering og mindre moderering, eller til lukkede onlinegrupper. Her foregår mer direkte kommunikasjon om ekstremistiske narrativer, og uredigert ekstremistisk innhold, som bombemanualer og henrettelsesvideoer, blir delt.
Ekstremister får også tilgang til internasjonale ekstremistiske miljøer via onlineplattformer, noe som øker muligheten for å finne inspirasjon og likesinnede. Samtidig har den teknologiske utviklingen gjort det langt enklere å oversette ekstremistisk propaganda og produsere bilde- og videomateriale, som kunstig intelligens og algoritmer gjør lettere å spre i stor skala.
De ekstremistiske fellesskapene på nettet fungerer også som ekko-kamre og kan potensielt raskt påvirke deltakernes etiske og sosiale grenser.
– Medlemmer av onlinefellesskap risikerer over tid å begynne å oppfatte ekstremistisk innhold, uttalelser og atferd som normalt. Ekstremistisk og ikke-ekstremistisk innhold blandes i flere fora, og grensene for hva som oppfattes som akseptabel atferd i forhold til ekstremistiske narrativer og vold, kan bli flytende for den enkelte, sier Michael Hamann.
PET vurderer at mulighetene på nettet – blant annet innen kommunikasjon og anonymisering – betyr at ekstremisters bruk av onlineplattformer vil fortsette.
