Extraavisen.no

Innenriks

En krevende sikkerhetssituasjon

(SIKKERHET): I dag la Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet frem sine åpne trussel- og risikovurderinger for 2022.

Publisert for

, den

Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

– Nasjonale sikkerhetsinteresser utfordres direkte og indirekte, hver dag, på tvers av sektorer og samfunnsområder. Det er viktig at så mange som mulig har kunnskap om det som kan true vår sikkerhet. De ugraderte vurderingene fra etterretnings- og sikkerhetstjenestene skal bidra til dette, sier forsvarsminister Odd Roger Enoksen.

– Trussel- og risikobildet som presenteres i dag forteller oss at vi må jobbe enda tettere sammen for å beskytte våre verdier. Derfor vil jeg fremheve det nødvendige samarbeidet mellom tjenestene, samarbeidet mellom militære og sivile aktører, og mellom offentlige og private virksomheter, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.

En krevende sikkerhetssituasjon

Vurderingene viser at trusselbildet er sammensatt og uforutsigbart.

– Norge står overfor en mer krevende og alvorlig sikkerhetssituasjon. Den pågående rivaliseringen mellom stormaktene preger våre omgivelser. Som småstat er Norge utsatt, og vår konkurransedyktige industri og kompetanse er av interesse for andre. Vi lever i et av verdens mest digitaliserte samfunn, og det gjør oss sårbare. Gjennom langsiktige strategier – såkalte sammensatte eller hybride trusler – forsøker særlig Russland og Kina å endre den internasjonale sikkerhetsarkitekturen. Dette bildet krever tydelig innsats, fra både myndighetene og virksomheter i offentlig og privat sektor, sier forsvarsminister Odd Roger Enoksen.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl følger opp.
– Jeg vil oppfordre alle, og spesielt virksomheter, til å sette seg inn i PST og NSMs trussel- og risikovurderinger. De gir et godt utgangspunkt for å analysere egen risiko og vurdere relevante forebyggende tiltak.

Frykter angrep på vaksinestasjoner

Det er registrert en økning i antall volds- og sabotasjehandlinger motivert av det man kan kalle antistatlige ideer i flere vestlige land de siste årene. Mål for angrepene har primært vært statlige institusjoner samt vaksinesentre og enkeltpersoner knyttet til håndteringen av covid-19-pandemien.

Det er foreløpig lite sannsynlig med et terrorangrep fra personer med antistatlige overbevisninger i Norge. Et eventuelt angrep vil sannsynligvis bli utført av en eller få personer. Ulovlige virkemidler som skadeverk og ordensforstyrrelser vurderes imidlertid som mer sannsynlig. Denne typen hendelser kan være planlagte, eller skje mer spontant. Ved spontane hendelser, eksempelvis under en markering, kan gruppedynamikken ha en mobiliserende effekt og føre til at flere deltar impulsivt i voldshandlingene. Tematikken og trusselen er i en gråsone mellom politisk motivert vold og ordensforstyrrelser, og er følgelig et ansvar som også ivaretas av politiet.

Sannsynlige mål, så lenge covid-19-pandemien pågår, er steder og personer som assosieres med vaksinasjonsprosessen samt sentrale aktører i myndighetenes håndtering av pandemien. Et skifte i hvilke saker antistatlige sympatisører engasjerer seg i, vil skape nye fiendebilder og mål for potensielle angrep.

Lik Extraavisen.no på Facebook!