Tirsdag 10. juni drøftet Stortinget regjeringens klimamelding. En til tider kaotisk prosess og partier som etter tur trakk seg fra forhandlingene, endte med at Venstre fikk med seg Ap og Høyre på et forlik. Innen 2035 skal Norge kutte utslippene med 70–75 prosent sammenliknet med 1990, og deler av kuttene kan kjøpes gjennom klimakvoter fra EU-land.
Stridens eple har handlet om i hvor stor grad Norge skal forplikte seg til utslippsreduksjoner i Norge, og fra hvor i verden vi kan kjøpe mer eller mindre tvilsomme utslippskvoter slik at vi slipper å gjøre så mye nasjonalt. Arbeiderpartiet ville opprinnelig skrote målet for nasjonale utslippsbegrensninger.
Miljødirektoratet mener Norge bør redusere utslipp med 80 prosent innen 2035, og at 60 prosent av dette bør tas nasjonalt. Besteforeldrenes klimaaksjon har sammen med ForUM støttet dette, og samtidig krevd at vi må få en klar strategi for utfasing av olje og gass, en plan for hvordan vi kutter i utslipp som vi skaper i utlandet og sikre en langsiktig og helhetlig omstilling i Norge fram til 2050 slik at vi blir et nullutslippssamfunn.
Vi har dårlige erfaringer med Norges klimamål. Siden 1990 har Norge bare klart å kutte 12,4 prosent av egne utslipp. Gang på gang har det vært satt nye mål, – men så langt frem i tid at politikere slipper å ta ansvar for manglende måloppnåelse.
Er det noen grunn til å tro at resultatet skal bli så mye bedre de kommende ti år enn de foregående 35? Hva skal sikre dette? Det er også et stort spørsmål om vi til høsten får et Storting som faktisk vil prioritere nødvendige klimatiltak i årene fremover, og samtidig tåle å stå i en strøm av upopulære reaksjoner fra de som ikke ser behovet for kutt.
De store taperne – hvis dette ikke skjer – er våre barn og barnebarn. Vi og resten av verden gjør for lite og for sakte til at våre etterkommere blir skånet for de store konsekvensene global oppvarming medfører. Dagens raskt smeltende breer og varmerekorder blir lite i forhold til hva vi vil oppleve om få tiår.
Mange barn og unge er sterkt bekymret, med all mulig grunn. De spør om «det er noen voksne hjemme» der beslutningene tas, eller om de selv må ta ryddejobben etter vår tids overforbruk og overproduksjon av olje og gass.
Er det så vanskelig å forstå – for de voksne og ansvarlige politikerne våre?
Lasse Heimdal
Ass. generalsekr. Besteforeldrenes klimaaksjon
Denne saken ble først publisert på nettsiden til Besteforeldrenes klimaaksjon