Extraavisen.no

Utenriks

Fordømmer dom i saken mot Julian Assange

(USA/NORGE): Norsk PEN fordømmer utfallet i den britiske ankedomstolen i saken om utlevering av Julian Assange på det aller sterkeste.

Publisert for

, den

Det er ikke bare blant norske politikere og skribenter dommen i utvisningssaken mot Julian Assange vekker engasjement. Særlig har det opprørt mange politisk engasjerte at Nobelkomiteen utdelte årets fredspris til journalister som slåss for ytringsfriheten i sine egne land, men samtidig unnlot å ta med eller nevne Julian Assange – som står i fare for å måtte tilbringe resten av sitt liv i et amerikanske fengsel dersom han blir utlevert.

Samme dag som de to modige journalistene Maria Ressa og Dmitrij Muratov mottar Nobels fredspris for sin uredde kritikk av makthavere, besluttet den britiske ankedomstolen at Julian Assange kan utleveres til USA. 

– I dag skulle vi feire ytringsfriheten og journalistene, i stedet er vi vitne til et stort nederlag for Julian Assange og for ytringsfriheten verden over, sier Rune Ottosen, leder av Norsk PENs varslerutvalg.

– Dagens Nobelpristildeling burde også ha vært en feiring av Julian Assange.

Journalistikk er blitt et farligere yrke og publisister blir fengslet og utsatt for voldelige angrep over hele verden. 

– Dette er en symboltung dag. Dagens kjennelse i saken mot Julian Assange har gjort arbeidet og tilværelsen enda farligere for alle som bedriver kritisk gransking av makthavere, sier Rune Ottosen.

Skaper en skremmende presedens

Julian Assange har stått tiltalt for å ha avdekket alvorlige krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan, gjennom massive lekkasjer av store mengder ugjendrivelige fakta og dokumentasjon. Fortsatt har ingen blitt stilt rettslig ansvarlige for disse forbrytelsene. Hans borgerrettigheter ble krenket gjennom ulovlig avlytting mens han satt i den ecuadorianske ambassaden. I tillegg til de prinsipielt viktige spørsmål som følger av denne dommen har den også en humanitær side. Assange har sonet under svært vanskelige forhold i høysikkerhetsfengselet Belmarsh. FNs spesialrapportør om tortur, Nils Melzer og leger som har undersøkt ham sier at har blitt utsatt for psykologisk tortur.

– Det skaper en skremmende presedens at en australsk statsborger som har bidratt til å belyse viktig informasjon, skal kunne arresteres i et tredje land og deretter utleveres til og stilles for en spesialdomstol i USA. Det at en stormakt som USA bruker store ressurser på å straffe budbringerne gir et farlig signal til journalister og varslere som arbeider for å fram ubehagelige sannheter fra maktens korridorer, sier Rune Ottosen.

Saken er både tankevekkende og skremmende, og alle journalister må nå spørre seg selv hvem som blir den neste. 

– Vi må minne om at president Obama startet den farlige praksisen med å bruke Espionage Act mot varslere. Han fikk råd av sine advokater om at dersom Assange ble tiltalt måtte også New York Times som publiserte det samme materiale bli tiltalt. Denne saken må sees i sammenheng med angrepene mot kritisk journalistikk, som ble et varemerke for Trump og som dessverre videreføres av hans etterfølger Joe Biden, sier Ottosen. 

– Det er nok nå. Julian Assange må settes fri og alle tiltaler mot ham må frafalles.

Aksjon på Stortinget

Det er ikke bare Norsk PEN som reagerer. Også på Stortinget har det vakt reaksjoner at Julian Assange nå står i alvorlig fare for å bli utlevert til USA.

Foto: Stortinget

Stortingsrepresentanten Sofie Marhaug fra Rødt har tidligere tatt til ordet for å samle stortingspolitikere i en egen støttegruppe for WikiLeaks-grunnleggeren. Til Dagsavisen uttalte hun tidligere i høst at også norske politikere bør være opptatt av ytrings- og pressefriheten. Dette er en viktig sak for oss og for demokratiet vårt som sådan, sa Marhaug.

– Derfor har det noe å si hvordan parlamentarikerne i det øverste folkevalgte stiller seg, at vi sier klart ifra, sa hun.

Marhaug mente i tillegg at norske myndigheter burde være mer høylydte overfor amerikanske myndigheter.

Facebook-aksjon

Det er ikke bare blant norske politikere og skribenter dommen i utvisningssaken mot Julian Assange vekker engasjement. Særlig har det opprørt mange politisk engasjerte at Nobelkomiteen utdelte årets fredspris til journalister som slåss for ytringsfriheten i sine egne land, men samtidig unnlot å ta med eller nevne Julian Assange – som står i fare for å måtte tilbringe resten av sitt liv i et amerikanske fengsel dersom han blir utlevert.

På facebook sirkulerer det nå et forslag til en aksjon for å gi Assange en “Folkets fredspris” for sitt arbeid. Foreløpig er dette arbeidet i sin spede begynnelse, men initiativtakerne håper innen kort kan presentere en folkeaksjon til støtte for WikiLeaks-grunnleggeren.

I oppropet heter:

“Vi vil ikke leve i en verden hvor det er ulovlig å fortelle sannheten. Vi står på terskelen mellom to verdener. Den ene, et ett tekno-føydalistisk dystopia hvor privat eide media selvskaper slipper unna med usannheter mens vi lar vi varslere bli torturert ihjel foran øynene våre. Den andre, representert av Julians visjon om å myndigjøre oss, å bruke teknologien demokratiserende ved å tilrettelegge for varsling så vi har en mulighet til å annsvarligjøre private selvskaper og myndigheter. Wikileaks er tåkelyset som gjør det mulig å manuvrere inn i fremtiden og gjennom klimakrisa (som f.eks deres avsløringer om internasjonale handelsavtaler TTIP og TISA bidrar til).”

Men hva er så “Folkets fredspris”? Folkets Fredspris er en norsk pris som ofte gis som en motreaksjon til utdelingen av Nobels fredspris. Pengene er innsamlet av forskjellige organisasjoner og blant folket, derav navnet.

Denne “alternative” fredsprisen ble første gang utdelt i 1974 til den brasilianske presten Helder Camara. Andre mottakere har vært blant annet den israelske forskeren Mordechai Vanunu, de nord-irske fredsforkjemperne Mairead Corrigan og Betty Williams og svenske Alva Myrdal.

Extraavisen arkiverer 2,7 mill. artikler. Les mer