Extraavisen.no

Innenriks

Forsker på effekter av vårflom

(KLIMA): Samtidig overvåking av elv-fjord-kyst-systemer har gitt viktig innsikt i hvordan elver kan påvirke kystvannet under store flommer.

Publisert for

, den

Her ser vi tidlig snøsmelting i Storelva i Tromsø kommune. Foto: NIVA

På grunn av ekstraordinære snømengder i fjellet vinteren 2019/2020 varslet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i mai i fjor om stor sannsynlighet for ekstrem vårflom. Spesielt gjaldt dette for elver i Nord-Norge og elver i Sør-Norge med en stor andel høyfjell i nedbørfeltene.

– Effekter av ekstremvær er noe vi i NIVA er veldig interesserte i. Derfor kastet vi oss rundt og ba om støtte for ekstra prøvetakinger av elver og kyst, i tillegg til vanlig pågående overvåking. Vi endte med å få støtte fra Miljødirektoratet til utvidet overvåking i land-hav-systemene Glomma-Oslofjord, Målselv-Malangen i Troms, og Tanaelva-Tanafjorden i Finnmark, sier Heleen de Wit, prosjektleder og seniorforsker i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Det var den første gangen NIVAs forskere foretok en koordinert prøvetaking på tvers av elve- og kystovervåkingsprogrammene.

– Varmere klima gir hyppigere flommer

I en fersk rapport presenteres funnene fra fjorårets undersøkelse. Ifølge NIVA-forsker og førsteforfatter, Amanda Poste, gir rapporten viktig innsikt i land-hav-interaksjoner under høy vannføring.

– Vi forventer at framtidig klima medfører endringer i både når og hvor store vårflommene blir. Vi tror også at det blir hyppigere flommer, kanskje spesielt om høsten og på vinteren. Elver i nord er mer preget av snøsmelting enn de i sør, mens elver i sør har ofte også flomtopper på høsten, sier Poste.

Elvetransport av næringsstoffer, organisk materiale, miljøgifter og partikler har stor effekt på kystøkosystemene, for eksempel med tanke på algevekst og karbonlagring. Overgjødsling og formørkning av Oslofjorden, som beskrives som en mulig medvirkende årsak til nedgangen i torskepopulasjon, er også sterkt påvirket av elvene.

I rapporten pekes det også på at vårflommen i løpet av bare noen få uker kan transportere mer enn halvparten av den årlige tilførsel av ferskvann, partikler og næringsstoffer fra land til kyst. Dette gjelder spesielt i nord.

– Konsentrasjoner av partikler og næringsstoffer er ofte høyere under vårflommen enn resten av året, og er spesielt høye i starten av vårflommen. Dette viser behovet for økt prøvetaking under høy vannføring, sier Poste.

Viktig å forstå effekter av tilførsel fra land

Langs kysten fant NIVAs forskere tendenser til økt lagdeling under vårflommen. Ferskvannspåvirket overflatevann med høyt innhold av næringssalter, organisk karbon og uorganiske partikler ble observert langt ut i fjordene.

– Partikler og løst organisk stoff kan redusere hvor mye lys som trenger ned i vannsøylen og blant annet minske den nedre voksegrensen for tang og tare, sier Poste.

– Dessuten kan tilførsler av næringssalter og organisk materiale fra land utgjøre en betydelig ekstra belastning i områder som allerede har problemer med overgjødsling, slik som Oslofjorden og flere andre fjorder langs Skagerrakkysten, fortsetter NIVA-forskeren.

Dagens kystovervåkingsprogrammer har få stasjoner i nærheten av elveutløp. Dette begrenser mulighetene til å forstå effekter av tilførsel fra land på viktige kystøkosystemer.

– Vi anbefaler å supplere dagens overvåkingsmetoder med nye teknologiske løsninger i form av sensorbasert overvåking i elv og sjø, automatisk prøvetaking og fjernmålingsteknikker. Dette kan gi bedre muligheter for å dokumentere effekter av klimaendringer, for eksempel i form av sesongmessige forskyvninger og hyppigere ekstreme værhendelser, på tvers av økosystemer på land, i ferskvann og i marine områder, avslutter Poste.

Lik Extraavisen.no på Facebook!