Høyesteretts ankeutvalg avgjorde fredag at påtalemaktens anke over frikjennelsen av 13 av Fosen-aksjonistene slipper gjennom til behandling av ankeutvalget.
Det var i januar det oppsiktsvekkende skjedde at de såkalte Fosen-aksjonistene var blitt frikjent av Borgarting lagmannsrett. Saken gjaldt i utgangspunktet 18 aksjonister som demonstrerte mot regjeringens manglende oppfølging av Høyesterettsdommen i saken – en dom som fastslo at etableringen av vindkraftanlegg på Fosen var i strid med menneskerettighetene.
Under demonstrasjonen okkuperte aksjonistene lokalene til Energidepartementet, samt blokkerte inngangen til Finansdepartementet og Keysersgate 6. Da de nektet å etterkomme politiets pålegg om å fjerne seg, ble innbrakt og ilagt bøter.
Aksjonistene nektet å godta de ilagte bøtene, hvilket medførte at bøtestraffen gikk over til å bli en straffesak.
I april ifjor måtte derfor de 18 aksjonistene møte i Oslo tingrett, tiltalt for aksjonene de gjennomførte. Men her gikk det ikke som påtalemakten hadde trodd. Retten frifant de tiltalte.
Påtalemakten anker
Men påtalemakten nekter å gi seg, og leverer anke over frifinnelsen av 13 av de 18 som opprinnelig var tiltalt. For 5 av de som møtte i Oslo tingrett godtok altså påtalemakten frifinnelsen, som dermed er rettskraftig og endelig for disse.
Å anke en sak til Høyesterett er ikke bare bare. For å få fremmet en anke til Høyesterett over en dom av lagmannsretten, trengs det samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Vilkåret for å få samtykke er etter prosesslovene normalt at en avgjørelse fra Høyesterett vil ha prinsipiell betydning – den må gi viktig rettslig veiledning også for andre saker. Selv om en avgjørelse bare er rettslig bindende for partene i saken, vil den, nettopp fordi Høyesterett er en prejudikatdomstol, rent faktisk få virkning for alle som er involvert i liknende saker.
Det er mange anker over lagmannsrettsdommer, og det gis bare samtykke i et mindre antall av disse. Nåløyet for å få saken inn til behandling i avdeling, er trangt både rettslige og faktisk. En streng «siling» er helt nødvendig for at Høyesterett skal få nok tid til å behandle de virkelig viktige sakene.
Men i denne saken mener altså ankeutvalget at saken har prinsipiell betydning – med andre ord at en uttalelse fra Høyesterett vil ha virkning for andre saker av liknende karakter.
Så dermed må de 13 aksjonistene møte i retten på ny. Det er ennå ikke bestemt når saken kommer til behandling i Høyesterett.
