Kultur

Freder jødisk hjem i Larvik

Riksantikvaren freder huset og eplehagen til familien Sachnowitz, som ble deportert og drept i forfølgelsen av de norske jødene i 1942-43. Av ni familiemedlemmer kom kun sønnen Herman Sachnowitz hjem fra utryddelsesleirene.

– Dette er et nasjonalt kulturminne som angår oss alle. Fredningen av Sveins gate 15 skal bevare minnet om en jødisk familie fra mellomkrigstidens Norge som nær ble utradert. I Norge ble 773 jøder sendt til dødsleirene. Huset og hagen er tett knyttet til den opprørende historien om Holocaust i Norge, som Herman Sachnowitz selv har vitnet om i bokform, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Formålet med fredningen er å bevare Sveins gate 15 i Larvik som et eksempel på en boligeiendom for en jødisk familie fra tidlig 1900-tall og frem til 1941. Fredningen skal bidra til at den jødiske befolkningens liv og historie i Norge blir dokumentert og tatt vare på som del av den europeiske historien. 

– At jødiske kulturminner fredes av Riksantikvaren betyr at de også anerkjennes som norske, nasjonale kulturminner. For en minoritet som under krigen ble ansett som «noen andre» er fredningen et tydelig signal om at vi er en del av det store vi. Herman Sachnowitz var en av de få som overlevde flere år i Auschwitz, og den første som skrev om det i 1976. Det ble et tidsskille. Vi ble alle kjent med hans grufulle opplevelser, og fikk et emosjonelt forhold til eplehagen. Jeg retter en stor takk til familien som bor i huset for at de er positive til fredningen, sier Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund. 

Kun én kom hjem
Herman Sachnowitz (1921-1978) var den eneste i familien fra Larvik som overlevde nazistenes utryddelsesleirer under andre verdenskrig. Han spilte trompet i et fangeorkester i Auschwitz. 

I den skjellsettende boken «Det angår også deg» fra 1976, som Herman Sachnowitz skrev sammen med Arnold Jacoby, beskriver han hvordan minnene fra dødsleirene kan blaffe opp tretti år senere. Han forteller om deportasjonen med skipet Donau i november 1942, da søsteren Marie sang slageren «Månestråle» for fangene om bord, og om hvordan han selv til slutt kom hjem til Larvik etter å ha mistet hele familien. 

Freder barnas epletrær
Huset i Sveins gate 15 i Larvik er i dag en godt bevart, hvitmalt villa i jugendstil. Det var Sara og Israel Leib Sachnowitz som fikk bygget huset i 1922-23. Innerst i hagen står fortsatt epletrærne Israel plantet til hvert av de åtte barna: Martin, Elias, Samuel, Rebekka Rita, Marie, Herman, Frida og Frank. Da kona Sara døde i 1939, plantet han et tre for henne også.  

Herman Sachnowitz kom hjem i 1945 til et tomt og plyndret barndomshjem. Familien var borte, men trærne etter søsknene stod der, som de gjør fremdeles, og de bærer fortsatt frukt.
– Når vi også freder eplehagen, og trærne i den, er det for å sikre dem som viktige og symbolske minner om Sachnowitz-familien og barna som bodde her, sier riksantikvar Hanna Geiran.

I tillegg til trærne, omfatter fredningen hovedbygningen med fasade. De tre stuene i første etasje blir fredet med interiør som vinduer, dører, peis og mezuza, en liten beholder med nedskrevne jødiske bønner, som er festet til dørkarmen.  

Jødisk historie i Norge
Herman Sachnowitz etablerte seg i barndomshjemmet i Larvik etter krigen, med sin kone Paula og døtrene Rita og Marion. Han solgte huset da familien flyttet til Oslo i 1965. De nåværende eierne av Sveins gate 15 har bodd der i snart 38 år.   

– Siden vi flyttet inn i 1985 har vi vært opptatt av husets historie og gjort ulike oppdagelser og valg underveis. Det var kanskje funnet av mezuza, bønnerullen som lå som en bulk bak malingen i dørkarmen, som var den mest markante av mange kulturoppdagelser. Historien bak epletrærne som engang ble plantet for de åtte barna har gitt en opplevelse av ansvar og ærbødighet knyttet til stell, klipping og høsting. Vi er glade for fredningen og vil fortsette å ta vare på eiendommen på beste måte, sier Berit Rustenberg og Petter Knutsen, som bor i huset i dag.  

Fredningen er en del av Riksantikvarens satsning på nasjonale minoriteters kulturminner, og det foreløpig fjerde kulturminnet knyttet til jødenes historie i Norge som fredes. Riksantikvaren takker Vestfold og Telemark fylkeskommune som har utarbeidet fredningssaken.

– Fredningen av Sveins gate 15 er av stor betydning for vår egen region, men også for hele landet. Gjennom denne fredningen blir vår lokale og regionale historie en del av europeisk historie. Anlegget fredes for all framtid, og vil brukes i undervisning og opplæring slik at vi ikke glemmer den urett som ble begått. På vegne av Vestfold og Telemark fylkeskommune takker jeg Riksantikvaren for initiativet, og for at våre ansatte på kulturarv fikk oppdraget med å legge til rette for fredningen. Gjennom arbeidet har vi fått historien fram i lyset igjen, det trenger vi når vi ser at demokrati og menneskeverd er truet i land nær oss, sier Maja Foss Five (Ap), fylkesvaraordfører og leder av hovedutvalg for Kultur, folkehelse, tannhelse og idrett i Vestfold og Telemark fylkeskommune. 

Lik Extraavisen.no på Facebook!