På tross av bekymringer fra CIA om avsløring av spionmetoder og kilder, godkjente Tulsi Gabbard offentliggjøringen av en lett sensurert etterretningsrapport – med Trumps velsignelse.

Foto: Gage Skidmore
CIA-tjenestemenn uttrykte alvorlig bekymring for at offentliggjøringen av en etterretningsrapport fra Representantenes hus om russisk innblanding i presidentvalget i 2016 kunne avsløre topphemmelige spionteknikker og kilder. Likevel valgte etterretningsdirektør Tulsi Gabbard, med president Donald Trumps støtte, å gi grønt lys for å frigi en lett redigert versjon av dokumentet i slutten av juli.
Ifølge flere kilder med kjennskap til saken, trosset Gabbard advarsler fra CIA og andre etterretningsorganisasjoner om at mer av dokumentet burde forbli hemmeligstemplet for å beskytte amerikanske etterretningsmetoder og informanter. Offentliggjøringen markerer kulminasjonen av en intens intern maktkamp i administrasjonen om hvordan man skulle håndtere informasjonen.
Rapporten – en politisk kjernefysisk bombe
Dokumentet, som ble offentliggjort 23. juli, er en 46 sider lang rapport utarbeidet av Republikanerne i Etterretningskomiteen i Representantenes hus. Det utfordrer funnene til amerikanske etterretningsorganer fra 2017, som konkluderte med at Russlands president Vladimir Putin foretrakk Trump fremfor Hillary Clinton og aktivt forsøkte å påvirke valget i Trumps favør.
Senatets tverrpolitiske etterforskningskomité, sammen med flere uavhengige granskninger, har senere bekreftet at Russland grep inn i valget – delvis for å hjelpe Trump. Likevel hevder Gabbard, CIA-direktør John Ratcliffe og justisminister Pam Bondi at bevisene for russisk innblanding var en «bløff» iscenesatt av Obama-administrasjonen.
Bondi har nå startet en strafferettslig etterforskning av tidligere Obama-tjenestemenn, og en storjury vurderes for å høre bevisene.
CIA-kilder eksponert
Rapporten inneholder gjentatte henvisninger til menneskelige kilder innenfor Kreml, og det hevdes at disse leverte informasjon om Putins planer direkte til CIA. Dette er blant etterretningsorganenes mest sensitive og hemmeligholdte ressurser. Etter fullføring i 2020 ble rapporten ansett som så sensitiv at den ble lagret i CIAs arkiver, ikke i Kongressen.
Tidligere CIA-tjenestemann Larry Pfeiffer uttalte i podcasten SpyTalk at han «nesten følte at han gjorde noe galt ved å lese dokumentet», og at «kilder og metoder kunne lett utledes i nesten hver eneste del.»
Senator Mark Warner, Demokratenes toppmedlem i Senatets etterretningskomité, kalte offentliggjøringen «desperat og uansvarlig» og advarte om at det setter allierte og etterretningskilder over hele verden i fare. Han la til at Gabbards handlinger sender et budskap om at USA ikke lenger kan betros med sensitiv informasjon.
En kamp bak lukkede dører
Offentliggjøringen av rapporten ble ifølge kilder forutgått av flere interne vurderinger i Office of the Director of National Intelligence (ODNI), inkludert av karriereansatte og jurister. Men da publiseringen nærmet seg, fantes det flere versjoner i omløp – noen med betydelig flere sladdinger enn den som til slutt ble publisert.
Gabbard presset på for å offentliggjøre mest mulig, ifølge kilder. «CIA la frem sine foreslåtte redigeringer og endringer,» sa én kilde. «Men Gabbard har større myndighet til å avgradere enn noen annen del av etterretningssamfunnet og trenger ikke deres godkjenning.»
Trump godkjente deretter den versjonen Gabbards kontor hadde forberedt, med «minimale redigeringer og ingen endringer.»
Selv om Trump tidligere i år hadde en kjøligere holdning til Gabbard etter flere offentlige kontroverser, valgte han i denne saken å støtte henne fullt ut. Det er uklart hvordan han faktisk godkjente rapporten, eller om han gjennomgikk de alternative versjonene.
Politisk motivert rapport?
Rapporten ble i sin tid utarbeidet under ledelse av daværende representant Devin Nunes , nå administrerende direktør i Trumps sosiale medieplattform, Truth Social. Tidligere demokratiske tjenestemenn har beskrevet rapporten som ensidig og lite representativ for etterretningsmiljøets faktiske arbeid.
Den har lenge vært en politisk brannfakkel. 2. juli skrev Rick Crawford, nåværende leder av Etterretningskomiteen, et brev til Trump der han ba om at rapporten skulle offentliggjøres. I mars ba han CIA om å returnere dokumentet til Kongressen, men fikk aldri svar. Senere beordret Ratcliffe at dokumentet skulle overleveres.
Offentliggjøringen av denne rapporten illustrerer en dyp konflikt mellom politiske interesser og etterretningssamfunnets behov for sikkerhet. Mens Trump og Gabbard ser på dette som en seier for «åpenhet,» advarer eksperter om faren for å undergrave tilliten til amerikansk etterretning – både hjemme og blant utenlandske partnere.
