Extraavisen.no

Finans

– Historiene til folk gjør sterkt inntrykk

(ØKONOMI): Halvveis ut i desember opplever Frelsesarmeen stor pågang fra personer som søker hjelp i en trang og vanskelig desembermåned. Permitteringer som følge av ny nedstenging, renteøkning, og høye priser på strøm, bensin og mat er utfordrende for tusenvis av mennesker.

Publisert for

, den

Geir Smith-Solevåg, kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen. Foto: Frelsearmeen

I fjor hjalp Frelsesarmeen 15.137 husstander med julefeiringen. Det er store sjanser for at det blir flere i år. 

– Det er stor pågang hos Frelsesarmeen. Det er stort behov for hjelp mange steder i landet, og mange er bekymret for om de klarer å betale regningene i desember og januar, forteller Geir Smith-Solevåg, kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen. – Og rett og slett om de klarer å skape en god jul for seg og sine.  

Samtidig merker Frelsesarmeen at givergleden er sterk, og at omtanken for vanskeligstilte er høy. Selv i en tid hvor mange selv har det tøft og vanskelig. 

– Frelsesarmeen setter pris på alle bidrag som havner i Julegryta. Det hjelper mange i høytiden og gjennom det nye året. Midlene vi får inn går til mat, klær, omsorg og fellesskapgjennom hele året, forteller Smith-Solevåg. 

Illustrasjonsbilde: I fjor hjalp Frelsesarmeen over 15.000 husstander med julefeiringen. Foto: Frelsearmeen

Tre ting bekymrer 
Med julaften en uke unna er det tre ting som bekymrer Frelsesarmeen:  

  • Mye samtidig: Koronaen og dens virkninger og ettervirkninger har noen og enhver fått kjenne konsekvensene av. Når høye strømpriser, matpriser, bensinpriser og renteøkning kommer på toppen av dette, blir det dramatisk for folk som lever med små eller ingen marginer. 
  • Folk står i dobbel krise: Vi ser mennesker som ikke bare mangler mat på bordet, men også opplever den psykiske overbelastningen ved ikke å kunne forsørge seg selv; kanskje for første gang. Når man ikke ser noen annen utvei enn å finansiere hverdagslivet eller boliglånet med ytterligere kredittkortgjeld, selv om man vet det ikke er klokt, er veien kort til både psykisk og økonomisk krise. 
  • Folk føler seg utenfor og alene med utfordringene sine: Utenforskap gnager spesielt når utfordringene er mange og tunge. For mange er skammen så sterk at det sitter altfor langt inne å be om hjelp. 

– Det kommer familier til oss som ikke har råd til å kjøpe klær og julegaver til barna sine. Folk som ikke nødvendigvis hadde økonomiske problemer før korona. Det er summen av alle problemene som skaper utfordringer for tusenvis av mennesker. Ved å gi et bidrag til Julegryta, Norges varmeste juletradisjon, bidrar man med mye mer enn mat og varme klær. Man gir håp i ei gryte, forteller Smith-Solevåg. 

Sterke historier om fattigdom 
Hver eneste dag møter de frivillige og ansatte i Frelsesarmeen skjebner og historier som gjør inntrykk. 

– Gjennom arbeidet vårt får vi se på nært hold hva fattigdom er i praksis. Det gjør inntrykk å møte foreldre som spiser skorpene på brødskivene til barna nå de er ferdige med å spise. Pappaer med barn som har sluttet å ta med bursdagsinvitasjonene hjem, fordi de vet det ikke er penger til å kjøpe gave. Eller tenåringsjenta som må dele soverom med moren sin fordi de ikke har råd til større bolig, forteller Smith-Solevåg. 

Med 115.00 barn i vedvarende fattigdom i Norge finnes det titusenvis av lignende historier der ute. Historier som Frelsesarmeen hører altfor ofte fra så altfor mange, og det er blant annet disse familiene som Frelsesarmeen ønsker å hjelpe gjennom Julegryta.   

Landets eldste dugnad monner hele året 
– Julegryta er en stor, tradisjonsrik nasjonal dugnad – kanskje til og med landets eldste. Sammen hjelper vi mange i høytiden og gjennom det nye året. Ikke bare får de praktisk hjelp, men vi arbeider for at de skal oppleve seg sett og inkludert, understreker Smith-Solevåg. 

Rundt om i hele landet finner man omkring 200 fysiske gryter på gater og torg. Frelsesarmeen setter stor pris på å møte giverne ansikt til ansikt, men for at alle skal kunne bidra er det også mulig å bidra digitalt gjennom Vipps til 2309. 

– Julegryta er en kjærkommen håndsrekning til tusenvis av mennesker. Derfor gjør vi alt vi kan for også å legge til rette for digitale givermuligheter. Vi ønsker fortsatt å takke giverne ansikt til ansikt, så betjente gryter vil fortsatt være en viktig tradisjon for Frelsesarmeen. Uansett betalingsmåte, brukes det du gir i Julegryta til Frelsesarmeens sosiale arbeid, hele året rundt, avslutter kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen, Geir Smith-Solevåg. 

Fakta om julegryta 

  • Frelsesarmeens innsamlingsaksjon i desember siden 1901. Frelsesarmeens kvinnesaksforkjemper og sosisalpioner Othilie Tonning lanserte Julegryta for å skaffe midler til det sosiale arbeidet i Oslo. 
  • Julegryta hjelper lavinntektsfamilier, personer med rusproblemer, minstepensjonister, ensomme, barn og unge.  
  • En gave i Julegryta blir til mat, klær, omsorg og fellesskap – lokalt og gjennom hele året. En matkasse når kjøleskapet er tomt, en ferieopplevelse med familien for dem som kanskje aldri har kunnet ta seg råd til det, noen å snakke med når det er altfor lenge siden sist, veiledning for å komme seg inn i en bærekraftig hverdag – alt dette er eksempler på hva gavene blir til. 
  • Gryte i lomma. Du kan gi rett i Julegryta via VIPPS på 2309, via julegryta.no – eller i en av de over 200 grytene fra sør til nord i landet.  
  • 16.000 dugnadstimer legges ned av ansatte og medlemmer i Frelsesarmeen, samt frivillige, idrettslag, politikere og andre fantastiske ildsjeler for å vokte grytene og takke personlig for ethvert bidrag. 
  • Hjelp også i jula, i fjor (2020) fikk 15.137 familier bistand før jul. Hjelpen bestod blant annet av mat, varme klær og over 22.000 julegaver. 

Lik Extraavisen.no på Facebook!

Extraavisen arkiverer 2,7 mill. artikler. Les mer