Mitt hjerte blør aller mest for mammaene, det gjør alltid det, de bærer ufattelig tungt. Å være småbarnsmor i en sultkatastrofe innebærer helt grufulle dilemmaer.. man må gjette, man må velge mellom egne barn, der valgene kan få helt katastrofale følger.
Nå har det vært, og det er fortsatt uro over hele landet.. det brennende håpet om en bedre fremtid er for mange erstattet med frykt, for mødrene dødsangst på vegne av egne unger. Og med mer uro forverres også den humanitære krisen, hjelpeorganisasjoner uteblir, og hjelpen uteblir for de ytterst få som er på plass og i gang.
Refugee 4 Refugees/HabibiLand er på plass og i gang i Deir ezZor, og har vært det lenge. Jeg tenker også mye på moren til Omar, han som leder hjelpearbeidet og som må ta store sjanser, og enda større når pengene uteblir. Vi har et felles bånd hun og jeg, i mange år hadde jeg et håp om at hun skjønte, nå vet jeg. Vi har en felles omsorg for han, en evig bekymring; hennes eldste sønn, min beste venn.. men vi har en felles stolthet også.
Han bærer en tung bør på sine unge skuldre, men han får det til. Han snur og vender på hver eneste krone, og redder mange små liv!
Akkurat nå handler mye om ‘baby formula’, det fritar småbarnsmødrene fra det aller vanskeligste valget. Skal man gi den skrikende sultne toåringen mat, eller skal man spise selv? De vet utmerket godt at de risikerer å miste melka når de ammer, hvis de ikke spiser selv. Hvem skal de velge å risikere; toåringen eller den nyfødte? Et grusomt dilemma, og de kan aldri vite eksakt.
Når Omar og hans hjelpere kommer med ‘baby formula’ så slipper de å ta det valget. Toåringen får den lille maten de har, babyen får mat, mødrene sulter selv. Men de tåler det også mye bedre enn de aller minste, det er alltid de som dør først når sulten råder..
Det er fortsatt håp om en bedre framtid for Syria og mødrene og barna, selv om situasjonen er dramatisk akkurat nå..
Men de trenger hjelp utenfra. De trenger hjelp fra oss! DEL, VÆR SÅ INDERLIG SNILL! Vi trenger å nå ut til så mange som mulig!
Bidra med en slant om du kan
Vipps: 709039
Konto: 15066891655
(R4R support, for folk på flukt)
ALT går uavkortet til R4R og distribusjon av mat.. brød til toåringene, baby formula til de aller minste. Vi er takknemlige for hver krone, det koster ikke så mye å redde et barneliv.. men de er så mange som sulter.
Derfor er også deling helt avgjørende. Et lite tastetrykk på en norsk sommerdag, kan redde livet til en liten unge i Syria!
Tenk på det, men ikke bare tenk, GJØR det!
For det er ikke tanken som teller. En hundrelapp og en deling derimot. Eller bare en deling..
Og nyt sommerdagen!
Det ene utelukker ikke det andre.
