Ikke bare trekker de gamle høyrepolitikere frem fra glemselen for at de fritt kan fabulere rundt sykelønnsordninga, og kamuflere egne ideologiske kjepphester bak rollen som fastlege, men nå serverer de altså en ytterst tendensiøs artikkel bygget på anekdoter fra ungdom, og et stjernegalleri av sykelønnsfiender.
Allerede i ingressen fastslår avisa at unges holdning til sykefravær er endret til det verre. Denne konklusjonen støtter de opp gjennom anekdoter fra et par ungdommer som får spekulere fritt, og fortelle om unge de «kjenner» som forlenga sydenturen ved hjelp av en sykemelding, eller har benytta egenmeldinger i russetida. Selvsagt mener ungdommene at de selv aldri har misbrukt slike ordninger. Denne måten å piske opp raseriet på kjenner vi godt fra debatten om uføretrygd og bruken av anekdoter om «welfare queens» for å få folk sinte nok til å godta kutt i trygdeordninger. Det er billige argumenter som sjelden kan etterprøves, og heller ikke trenger å være representative for majoriteten av ungdom, men de er uhyre virkningsfulle, noe avisa selvsagt er utmerket klar over.
I tillegg drar avisa nok en gang fram «fastlege» og høyrepolitiker Reiten, som også får snakke dritt om ungdom og sine pasienter, samt den såkalte forskereksperten, Arnstein Mykletun, som tilsvarende Reiten, har drevet et langvarig korstog mot sykelønnsordninga og syke mennesker. Aftenbladet kunne selvsagt valgt å bruke helt andre «eksperter» enn disse, for det mangler ikke på hverken fastleger, spesialister eller forskere som er av stikk motsatt oppfatning enn disse anti-sykelønnsaktivistene, men det gjør de altså ikke.
Nå skal det nevnes at avisa også viser til en undersøkelse utført av Norsk Monitor som jeg ikke har lest. Det kan allikevel være verd å ha i bakhodet at denne undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra NHO, som jo er den organisasjonen med sterkest ønske om kraftige kutt i sykelønnsordninga, noe som hadde spart deres medlemmer for enorme summer. Aftenbladet trekker som regel også fram en forsker eller fagperson med en annen oppfatning enn disse aktivistene, men de plasseres stort sett helt til slutt i artikkelen, og preger aldri de store overskriftene eller ingressene.
Samtlige artikler avisa har skrevet i nyere tid, handler utelukkende om én eneste forklaring på sykefraværet – mangel på arbeidsmoral blant befolkningen, spesielt de unge. Avisa fokuserer lite på å undersøke hvilke andre forklaringer som kan ligge bak det høye sykefraværet. De skriver heller ikke et ord om at sykefraværet ikke er eksepsjonelt i et historisk perspektiv, men går i bølgedaler. De skriver lite og ingenting om konsekvensene av å sende syke mennesker ut i arbeid slik at de kan bruke sin restarbeidsevne, eller hvordan den manglende anerkjennelsen av plager som for eksempel long covid har ført til en rekke diffuse diagnoser som grunnlag for sykefravær.
Sykefraværsdebatten er stor og kompleks, men når høyresida og visse medier banaliserer denne gjennom å velge ut en forklaring og løsning på syltynt grunnlag, blir det svært lite konstruktivt. Etter å ha kjørt artikkel på artikkel med propaganda mot dagens sykefraværsordning tror jeg vi må konkludere med at Aftenbladet har gjort seg til en tydelig politisk aktør i debatten, og lojal støttespiller for høyresidas angrep mot en av våre viktigste pillarer i velferdsstaten.