Extraavisen.no

Innenriks

Liten økning i tapte sau til rovvilt i 2021

(NORGE): Tap av sau til rovvilt ligger fortsatt på rundt halvparten av nivåene for 10 år siden. Tap til jerv økte mest i 2021, mens tap til ulv er det laveste siden 2008.

Publisert for

, den

Foto: iStock Photo

Tap av sau og lam til rovvilt holder seg fortsatt på et betydelig lavere nivå sammenliknet med tidligere år, selv om vi ser en liten økning i 2021.

– Vi ser at tiltak som å skille rovdyr og beitedyr i tid og rom har bidratt til lavere tapstall over tid. Det er imidlertid krevende å nå Stortingets mål om å redusere tapene til rovvilt samtidig som vi skal nå bestandsmålene for rovvilt, da en stor del av skadene skjer ved uforutsette skadesituasjoner i enkelte områder, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Når sau og lam blir tatt av rovviltartene jerv, gaupe, ulv, bjørn og kongeørn, kan eier søke Statsforvalteren om erstatning. Årets erstatningsoppgjør viser omtrent 15 prosent økning i erstatning i forhold til det rekordlave tapsåret 2020. For beitesesongen 2021 ble det erstattet 16864 sau og lam tapt til rovvilt.

Det har de siste 15 år vært en betydelig nedgang i tap til rovvilt. I 2007 ble det erstattet nærmere 40 000 sau og lam på utmarksbeite. Antall sau og lam på beite er tilnærmet det samme, viser tall fra Landbruksdirektoratet.

En del av tiltakene for å skille rovdyr og beitedyr er tilskudd til tiltak som rovviltavvisende gjerder og tidlig nedsanking i rovdyrområder på høsten og lavere terskel for felling av skadegjørende dyr i beiteprioriterte områder.

Noen hovedtrekk etter erstatningsoppgjøret for beitesesongen 2021:

  • 16864 sau og lam erstattet i 2021 mot 14773 i 2020
  • Det utbetales 43 921 831 kr i erstatning for sau tapt til fredet rovvilt for 2021, mot 37 642 647 kr året før.
  • Antall søkere har økt fra 1004 til 1082, flere var altså berørt av rovviltskader sammenliknet med året før.
  • Det er fortsatt jerv og gaupe som gjør mest skade på sau og lam, henholdsvis 7154 og 4087 sau og lam er erstattet tapt til disse artene i 2021
  • På landsbasis er det økning i skader forårsaket av jerv og gaupe, også noe økning i bjørneskader og skader fra kongeørn.
  • Det erstattet 879 skader fra ulv, en nedgang fra 1409 i 2020 og det laveste nivået siden 2008.

Det kan bli små justeringer i tallene i forbindelse med behandlinger av klager, eller endrede tapstall mv. De til en hver tid oppdaterte tall vil kunne finnes på rovbase.no:

På rovbase.no kan du selv bryte ned tallene på fylke eller kommune, og velge hvilke år du vil se statistikk for.

Tidligere oppdrag om uttak av jerv til SNO

Jerven er den arten som forårsaker størst skader, også i 2021, og skader forvoldt av jerv utgjør nærmere halvparten av erstatningene. Lisensfelling av jerv er hovedvirkemiddelet for å regulere bestanden. Selv om jegerne blir flinkere til å felle jerv under lisensfelling er det fortsatt behov for skadefelling i form av såkalte ekstraordinære uttak.

Miljødirektoratet har på bakgrunn av skadehistorikk og skadepotensialet gjennomført skadefellinger for å forhindre skade på sau og tamrein.

– Vi har erfart at vær og klima de siste årene har skapt utfordringer med å ta ut jerv i enkelte skadeutsatte områder, derfor har vi i år startet tidligere med skadefelling i myndighetenes regi. Denne strategien har ikke ført til felte dyr ennå, så gjenstår det å se hva vi klarer å gjennomføre utover vinteren og våren, sier Hambro.

I fjor ble det påvist 60 ungekull av jerv, 8 av disse ble avlivet av SNO etter oppdrag om skadefelling fra Miljødirektoratet. Bestandsmålet er på 39 ungekull hvert år. Så langt i år er 61 jerver belastet lisensfellingskvoten, av en total kvote på 153 dyr.

Færre skader av ulv

Ulven er den av rovviltartene som drepte færrest sau i 2021.

– Lisensfelling av ulv er svært effektiv, og nesten alle ulver påvist utenfor ulvesonen har blitt felt av lokale jegere eller Statens naturoppsyn de siste vintrene. På barmark i beitesesongen er det derimot vanskeligere å felle ulv, så det kan oppstå omfattende skadesituasjoner fra enkeltdyr som vandrer utenfor ulvesonen. Det var færre slike tilfeller i 2021, sier Hambro.

Felles for ulv og bjørn er at selv om disse artene er fåtallige i Norge, kan enkeltindivider, gjerne unge dyr på vandring, ved gitte forutsetninger gjøre stor skade i avgrensede områder og tidsrom. Antall skader i et område vil dermed kunne variere mye fra år til år.

Flest skader i Innlandet, Trøndelag og Nordland

– Av fylkene er det Innlandet, Trøndelag og Nordland som har mest tap av sau til rovvilt. Det har vært en økning i skader i Innlandet, men nedgang i Nordland og Trøndelag sammenliknet med fjorårets rekordlave erstatningsår, sier Hambro.

Økningen i Innlandet er relatert til en større økning i jerveskader, samt en liten økning i skader fra bjørn og gaupe. Det er en nedgang i ulveskader også i Innlandet.

– I Innlandet er økningen av tap til jerv i stor grad relatert til Lesja, Skjåk og Fron-kommunene. I disse områdene har vi pågående oppdrag om ekstraordinære uttak av jerv for å forsøke å redusere skader i kommende beitesesong. Dette er i områder som er prioritert til jerv og hvor tiltak som tidlig sanking også vil kunne bidra til reduksjon i tapene, sier Hambro.

I Trøndelag er det en nedgang i bjørneskader og jerveskader, men noe økning i gaupeskader og kongeørnskader. I Nordland har skader fra jerv og gaupe gått ned, mens skader fra bjørn har hatt en økning.

Faktaboks: Slik utmåles erstatningen

  • Dersom det oppdages skadd eller drept sau eller lam og det er mistanke om at fredet rovvilt er årsaken må saueeier melde fra til Statens naturoppsyn (SNO).
  • SNO undersøker funnet og vurderer om det kan påvises at en av de fredede rovviltartene er skadevolder.
  • Det er vanskelig å gjenfinne sau og lam som tapes på utmarksbeite. En mindre andel av tapte sau kan gjenfinnes og dokumenteres.
  • Statsforvalteren bruker dermed skadehistorikk, kjennskap til rovdyr i området, kunnskap om skademønster hos den enkelte rovviltart og andre opplysninger i kombinasjon med påviste rovviltskader for å anslå det sannsynlige totale tapet.

Lik Extraavisen.no på Facebook!