Connect with us

Innenriks

Manglende satsing på forskning

(FORSKNING): Statsbudsjettet for 2022 er for lite ambisiøst i en tid da det trengs satsing på forskning og innovasjon, mener rektor Peer Jacob Svenkerud ved Høgskolen i Innlandet.

  •  
  •  
  •  
  •  

Publisert for

, den

Statsbudsjettet satser for lite på forskning, mener rektor ved Høgskolen i Innlandet. Foto: Høgskolen i Innlandet.
annonse
annonse

– Samfunnet står overfor en betydelig omstilling for at Norge innen 2050 blant annet skal gjennomføre et grønt skifte, digitalisere og modernisere. For å lykkes med dette kreves en betydelig forskningsinnsats. Her er ikke Statsbudsjettet ambisiøst nok, sier Svenkerud.

Ved fremleggelsen av budsjettet peker den sittende regjeringen på at den følger opp langtidsplanen for forskning og utvikling med en milliard kroner. Deler av midlene hentes imidlertid ved kutt blant annet i tildelinger til Forskningsrådet.

– Norge trenger mer enn noen gang en tydelig satsing på forskning og utvikling. Her har den påtroppende regjeringen en jobb å gjøre fram til et endelig statsbudsjett blir vedtatt i Stortinget i desember, sier han.

Fjerner studieplasser

I statsbudsjettet får Høgskolen i Innlandet 20 studieplasser til master i barnevern som resultat av en omprioritering hvor HINN samtidig mister 30 studieplasser i økonomiske og administrative fag. De 30 plassene var del av en tidligere fireårig satsing fra regjeringen som nå ikke videreføres som forutsatt.

– Dette er et eksempel på en omprioritering som ikke gir oss den forutsigbarheten vi burde få fra regjeringens side. Vi registrerer også at andre institusjoner ikke mister studieplasser, eller får tilført nye plasser, gjennom regjeringens grep, sier Peer Jacob Svenkerud.

I Statsbudsjettet ligger det inne midler til å finansiere en femårig grunnskolelærerutdanning som regjeringen tidligere har innført.

Fleksible utdanninger

Regjeringen gjør flere tiltak for fleksible utdanningstilbud i distriktene. Et nytt distriktsprogram for kompetanseutvikling gir regionale aktører mulighet til å søke støtte til utdanningstilbud som trengs i en region. En ny ordning for studiesentre skal bidra til det samme. Minst 40 millioner kroner skal gå til de to ordningene.

– Dette er gode grep som kan skape nye fleksible og desentraliserte tilbud. HINN har lang erfaring i å utvikle slike utdanninger som høgskolen blant annet tilbyr på Tynset og Kongsvinger, sier Svenkerud.

Avbyråkratiseringskutt

Regjeringen viderefører også neste år et såkalt avbyråkratiseringskutt (ABE-kutt) på 0,5 prosent.

I tillegg foreslår den et kutt i institusjonenes reisebudsjetter på fem prosent, og argumenterer med at man venter mindre reiseaktivitet etter koronapandemien.

– Slike tekniske kutt år etter år reduserer mulighet vår til å opprettholde aktivitetsnivået i kjerneoppgavene våre. Kutt i reisekostnader rimer også dårlig med regjeringens ambisjon om økt internasjonalisering i høyere utdanning og forskning, sier Svenkerud.

Følger ikke opp satsingsforslag

Høgskolen i Innlandet registrerer at Regjeringen ikke har fulgt opp høgskolens innspill til satsninger i statsbudsjettet for 2022.

– HINN har en grunnfinansiering som er vesentlig lavere enn sektoren for øvrig. Heller ikke denne gangen blir dette rette opp, sier Peer Jacob Svenkerud.

– I utviklingsavtalen vår med Kunnskapsdepartementet er vi enige om at HINN skal utvikles til å bli et universitet. Vi ønsker å kunne konkurrere med de samme rammevilkårene som andre universiteter og høgskoler har, fortsetter han.

HINN har også spilt inn ønske om å øke antallet faste rekrutteringsstillinger som en del av høgskolens satsing for å bli akkreditert som universitet, og er skuffet over at det ikke er tildelt midler til en slik styrking av høgskolens doktorgradsprogrammer.

Lik Extraavisen.no på Facebook!

  •  
  •  
  •  
  •