Helse

Mer redde for økonomien enn koronasmitten

Europeiske forskere har studert hvordan kommunikasjonen fungerte etter utbruddet av Covid-19. Prosjektet «Risikokommunikasjon i pandemier: Budskap, etterlevelse og sårbarhet knyttet til utbruddet av COVID-19» (PAN-FIGHT) undersøkte hvordan risikobudskap har påvirket folks opplevelse av risiko, samt deres etterlevelse av forskjellige smitteverntiltak.

Hensikten med prosjektet har vært å avdekke mulige sammenhenger mellom risiko-kommunikasjon og sosial sårbarhet under en pandemi.

Flere satset på dugnad

– Fra utbruddet av COVID-19 til utgangen av 2020 var myndighetene fullstendig prisgitt befolkningens etterlevelse av tiltak for å kunne håndtere smittespredningen, sier Kristin Sørung Scharffscher som er leder for prosjektet og førsteamanuensis i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger.

– Norge var ikke alene om å satse på dugnad. Og folks opplevelse av risiko var også ganske likt fordelt mellom de fem landene, sier hun.

Forsterket sårbarheter

Studien avdekker imidlertid at folk var mer bekymret for de sosiale, psykiske, økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene av pandemien, enn de var for selve viruset. Mens tillit har vært trukket fram som en viktig faktor for etterlevelse av tiltak, har denne studien avdekket at ikke-medisinske bekymringer også hadde stor betydning.

– Pandemien forsterket eksisterende sårbarheter og skapte nye. Folks oppmerksomhet rundt disse sårbarhetene så ut til å påvirke vilje så vel som evne til etterlevelse av smitteverntiltak, sier Scharffscher.

Lik Extraavisen.no på Facebook!