Gjennom hele sommeren har det vært protester mot gruveprosjektet i Repparfjord i Sápmi/Finnmark. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har nå klaget til EU-kommisjonen på at Nussirprosjektet ved Repparfjorden står på EUs liste over strategiske mineralprosjekter.
– Dette er et umodent prosjekt med store konsekvenser for miljø og samisk kulturutøvelse, og det kan ikke regnes som bærekraftig, som er et av kriteriene for å kunne utpekes som strategisk prosjekt, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
I forbindelse med EUs Critical Raw Materials Act (CRMA), slapp EU-kommisjonen en liste med strategiske mineralprosjekter i tredjeland den 4. juni 2025. Listen inneholdt to prosjekter fra Norge, deriblant Nussirgruven ved Repparfjorden i Finnmark.
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom mener dette prosjektet ikke tilfredsstiller EU sine egne krav til slike prosjekter, og ber EU-kommisjonen om at vedtaket revurderes.
Miljøorganisasjonene begrunner dette med at Nussirprosjektet ikke samsvarer med kravene i CRMA (artikkel 6 (1) bokstav c) når det gjelder forebygging og minimering av miljøpåvirkninger og ansvarlig praksis, inkludert respekt for urfolk. I denne forbindelse blir det planlagte sjødeponiet i Repparfjorden og trusselen mot den samiske reindriften og sjøsamiske kulturen i området, trukket særlig frem.
– Nussirgruven planlegger å dumpe 30 millioner tonn giftig gruveavfall i Repparfjorden, noe som vil ramme livet i fjorden hardt. I tillegg planlegges gruven midt i kalvingsområdet til Fiettar reinbeitedistrikt. Et slikt prosjekt kan ikke kvalifiseres som “strategisk” viktig, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom.
Uklart om norske miljøorganisasjoner har klagerett
Det er Århuskonvensjonen som gir miljøorganisasjoner tilgang til å sende inn en “Request for internal review” når det fattes vedtak av EU-kommisjonen som kan få konsekvenser for miljøet. Denne internasjonale konvensjonen skal blant annet sikre tilgang på miljøinformasjon og gi adgang til å klage.
Selv om vedtaket gjort av EU-kommisjonen om Nussirgruven som strategisk prosjekt, gjelder et gruveprosjekt i Norge, har det vist seg å være vanskelig for de norske miljøorganisasjonene å klage på vedtaket. En direkte lesing av ordlyden i forordningen som gir klageadgang, åpner for at man kun har klagerett dersom man holder til i et EU-land. For å være på den sikre siden er klagen formelt blitt sendt inn av Friends of the Earth Europe, på vegne av de norske miljøorganisasjonene.
– Det er svært problematisk at det ikke er åpenbart at norske miljøorganisasjoner har tilgang på å klage på vedtak som rammer prosjekter i Norge, særlig med tanke på at dette har vært en «hemmelig» og lite transparent prosess, både fra EU-kommisjonen og vår egen regjering. Det er svært skuffende at Norge har godkjent Nussirprosjektet som kandidat i CRMA, uten å inkludere sivilsamfunnet, fortsetter Gulowsen.
Uklokt å innlemme CRMA-forordningen
Regjeringen kunngjorde i mars at den vil innlemme CRMA i EØS-avtalen. Naturvernforbundet mener det vil være uklokt om norske myndigheter nå starter en prosess for å innlemme denne forordningen, og peker på at prosessen rundt Nussirprosjektet allerede viser at svakhetene er åpenbare.
– Uansett hva som skjer med Nussirgruven, er vi imot forslaget om at Norge skal innføre CRMA-forordningen. Norge er ikke rigget for å kunne forplikte seg til å gjennomføre tillatelser til gruvedrift på en miljøforsvarlig måte med så korte tidsfrister som CRMA-forordningen krever. Derfor bør Norge takke nei til at dette blir del av EØS-avtalen, avslutter Gulowsen.
