Jeg har det siste året kommet med en del kritikk av KrF og deres transformasjon fra et sentrumsparti med omsorg for utsatte grupper til et kulturkrigersk verdikonservativt parti som hamrer løs på minoriteter.
Det er liten tvil om at partiet gjør et forsøk på å vinne tilbake vekkesleskristne velgere fra partier som FrP og Konservativt (tidligere De Kristne). Flere av disse forsvant da Hareide forsøkte å styrke partiets toleranse, og la nestekjærligheten få en enda sterkere posisjon.
Det er langt fra umulig at et KrF med valgbudsjett blåst opp av folk som Sveaas, Spetalen og Hagen, kan klare å hente noen velgere tilbake fra et Listhaugs FrP. Listhaug har tross alt tonet ned noe av den mest ytterliggående retorikken som hun var kjent for tidligere. Men uansett hvor dryge utspill partileder Dag Inge Ulstein, eller den enda mer ytterliggående Hadle Bjuland, kommer med, skal det godt gjøres å overgå Konservativt.
Der for eksempel KrF flørter med trumpske tradwife-tanker, og Ulstein stiller opp i avisartikler sammen med unge mødre som er skeptiske til å ha barna i barnehagen, til stor frustrasjon for KrF-veteraner som Valgerd Svarstad Haugland, har konservativt gjort dette til sin prioriterte politikk. I et innlegg skrevet av en av partiets mest profilerte politiker, Truls Olufsen-Mehus, legger han ut om hvordan partiet i løpet av få år vil doble antallet barnefødsler, halvere antall aborter og redusere samlivsbrudd. Dette skal de fikse opp i gjennom «barnebonus» på 15000 pr barn, gi kvinner lavere skatt om de er hjemmeværende og skattefritak for kvinner som føder 4 eller flere barn.
Alle disse godene er imidlertid forbeholdt «norske statsborgere med norske språkkunnskaper», hva nå enn det betyr. Og her kommer vi til et viktig poeng. Når man leser innlegget, blir det passe tydelig at dette egentlig handler om å få hvite, norske kvinner til å føde mer slik at vi kan få slutt på innvandringa. I følge Konservativt er det nemlig «fakta» at vi vil ha flere innvandrere i Norge enn nordmenn om noen få tiår dersom vi ikke får farten opp og føder flere hvite, norske barn. Her har altså Konservativt henta fram enda en ingrediens fra Trumps giftige, politiske blanding og helt opp i gryta – fremmedfiendtlighet og rasisme. På tross av at KrF’ere som Rasmus Hadle Bjuland har kommet med en del drøye utspill om etnisk profilering og varslet at den kristne kulturarven er trua, tror jeg fortsatt at innvandringsfiendtlighet har liten støtte i partiet. Det sitter langt inne for mange i KrF å sanke velgere gjennom å kaste flyktningene under bussen.
Det blir derfor vanskelig å ta opp kampen om de mest ytterliggående kristne velgerne når Konservativt fritt kan fremme en giftig blanding av fremmedfiendtlighet, patriotisme og ultrakonservative verdier, kombinert med en tilnærmet libertariansk nattvekterstat der folk blir overlatt til seg selv i den privatiserte jungelen. Det er imidlertid skremmende at dette er den stien KrF har valgt å bevege seg inn på. La oss håpe at valgresultatet viser at dette var en feilslått strategi, og at de velger å reorientere sin politikk i framtida.