Extraavisen.no

Innenriks

Norsk Folkehjelp slår alarm om negativ utvikling

(RAPPORT): Stadig flere dør i mineulykker, og andel barn som dør eller lemlestes er stigende, viser en ny rapport. Samtidig kuttes den globale støtten til humanitær minerydding og landmineofre. – Bekymringsfull utvikling, mener Norsk Folkehjelp.

Publisert for

, den

Det har vært en dramatisk oppgang i antall mineofre de siste årene. Ifølge årets «Landmine Monitor» ble 7073 mennesker drept eller skadet av landminer og andre typer eksplosiver i 54 land i 2020. Dette utgjør nesten 20 mennesker hver dag. Det er en økning på 20 prosent siden 2019, og mer enn dobbelt så mange som i 2013, da antall ulykker var rekordlavt.

Syria og Afghanistan topper den dystre statistikken over registrerte mineulykker i fjor. På verdensbasis lever flere titalls millioner mennesker i et område hvor det befinner seg eksplosive farer i bakken.

Den glemte krisen

Den voldsomme økningen i mineulykker skjer samtidig med at finansieringen av minerydding går ned: I oktober kom den oppsiktsvekkende nyheten om at Storbritannia skal kutte støtten til minerydding med hele 80 prosent de neste tre årene.

– Dette er svært alvorlig for konfliktrammede land som Irak, Libanon, Vietnam og ikke minst Zimbabwe, et land som opprinnelig lå an til å nå sin målsetning om å bli fritt for landminer innen 2025. Nå går landet en usikker fremtid i møte. Vi ser med bekymring på at flere land som har et mineproblem, sliter med å nå tidsfristene de har satt for å bli minefrie fordi de mangler finansiering, sier leder for humanitær mine- og eksplosivrydding i Norsk Folkehjelp, Per Håkon Breivik.

Ifølge Breivik er kuttet ekstra oppsiktsvekkende ettersom Storbritannia er en av bautaene innen minerydding.

– De er store på donorsiden og hjemsted for to av de største humanitære mineryddingsoperatørene. Vi husker alle bildene av prinsesse Diana, som kort tid før sin død spaserte gjennom et minefelt i Angola for å sette søkelys på det som ofte kalles «den glemte krisen». Diana var kanskje en av de fremste målbærerne for det britiske engasjementet for minerydding, som nå virker å være på hell, sier han.

Økning i barneofre

Årets landminerapport viser at åtte av ti mineulykker omfattet sivile. Drøye halvparten av ofrene var barn. I 2019 lå dette tallet på 43 prosent.

– Barn er enda mer sårbare for eksplosive våpen enn voksne. Om de skulle være så heldige å berge livet, vil de likevel være skadet for livet og sannsynligvis måtte leve videre med amputerte bein eller armer, syns- og hørselsskader. Med den nedsatte arbeidsevnen mange mineoverlevende får, blir de potensielt en ekstra belastning for familien. Mange får ikke den hjelpen de trenger, sier Breivik.

Improviserte landminer

Landminer ble forbudt i 1999 og fikk positive ringvirkninger i form av penger, høy ryddeaktivitet, reduksjon i bruk av landminer – og dertil færre mineulykker. Etter 2013 har pendelen gradvis snudd. Dette skyldes i all hovedsak oppblomstringen av improviserte landminer, som har forårsaket enorme lidelser og vært et hodebry for mineryddingsoperatører det siste tiåret. I 2020 var improviserte landminer skyld i mer enn halvparten av eksplosivulykkene på verdensbasis.

– Vi snakker vi om ustabile, hjemmelagde miner med helt andre mekanismer og ofte kraftigere sprengladning enn konvensjonelle miner. Det er i all hovedsak terrororganisasjoner og andre ikke-statlige aktører som bruker dem. IS var for eksempel notoriske i sin masseproduksjon og minelegging av improviserte miner i okkuperte områder av Irak og Syria, til stor frykt og fortvilelse for innbyggerne. Det er ingen overdrivelse å konstatere at verden dreier i retning av en ny landminekrise, forklarer Breivik, som selv har mange års felterfaring fra begge disse landene.

Selv om Norsk Folkehjelp og andre operatører bruker store ressurser på å kartlegge og rydde i disse områdene, er det et farlig og møysommelig arbeid som vil ta årevis å ferdigstille. I mellomtiden lever lokalbefolkningen side om side med de eksplosive dødsfellene.

Lik Extraavisen.no på Facebook!