Connect with us

Næringsliv

Norwegian får klimakvote-gebyr på 400 millioner kroner

Norwegian Air Shuttle ASA ilegges et overtredelsesgebyr på ca. 400 millioner kroner for manglende innlevering av klimakvoter for utslipp i 2020.

  •  
  •  
  •  
  •  

Publisert for

, den

Miljødirektoratet ilegger Norwegian et overtredelsesgebyr på ca. 400 millioner kroner for manglende innlevering av klimakvoter for utslipp i 2020. Foto: Norwegian.
annonse
annonse

Luftfart er omfattet av EUs system for klimakvoter, som bidrar til å redusere utslipp av klimagasser på en kostnadseffektiv måte. Alle kvotepliktige virksomheter i hele EØS-området – inkludert luftfart – må levere inn klimakvoter basert på sine utslipp foregående år.

– Det følger av det felles europeiske regelverket at forsinket innlevering utløser et overtredelsesgebyr på 100 euro per manglende innleverte klimakvote. Vi har gjentatte ganger gjort Norwegian oppmerksomme på konsekvensene av at kvoteplikten ikke overholdes, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Kvotene skal leveres til en felleseuropeisk oppgjørskonto innen fristen 30. april hvert år. Miljødirektoratet har ansvar for å forvalte regelverket om klimakvoter i Norge.

Norwegian oppfylte ikke plikten til å levere inn klimakvoter

For 2020 rapporterte Norwegian et kvotepliktig utslipp på 387 857 tonn CO2-ekvivalenter. Innen oppgjørsfristen 30. april 2021 hadde de bare levert 15 039 kvoter til oppgjørskontoen. Det manglet dermed 372 818 kvoter for utslipp i 2020.

Norwegian hevder plikten til å levere klimakvoter er omfattet av selskapets rekonstruksjonsplan og at den derfor er oppgjort i rettslig forstand.

Ifølge Norwegian dekker de innleverte kvotene deres utslipp fra 18. november til 31. desember 2020, det vil si fra det ble åpnet rekonstruksjon i selskapet og ut året. Norwegian mener plikten til å levere klimakvoter for utslipp før 18. november er et uprioritert krav som skal få et pengebeløp (dividende) på 5 prosent.

– Vi bestrider at forpliktelsen om klimakvoter er omfattet av rekonstruksjonen. Vi mener den ikke er en ordinær fordring som kan avspises med en dividende på linje med andre uprioriterte krav. Kvoteplikten er en lovpålagt offentligrettslig miljøforpliktelse som er absolutt, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Kvoteplikten, slik den er beskrevet i EUs direktiv om klimakvoter og den norske klimakvoteloven, er uten unntak, heller ikke for insolvens.

Klimakvoter kutter klimagassutslipp

Klimakvoter er en form for finansielle instrumenter, men det er ikke penger som skal leveres inn, det er kvoter som skal leveres til en felles oppgjørskonto.

Kvotene kan kjøpes i det europeiske kvotemarkedet, hvis ikke den kvotepliktige selv sitter på kvoter den har fått tildelt.

Hele poenget med EUs system med klimakvoter er å kutte utslipp av klimagasser. Når kvotene er innlevert til oppgjørskonto, blir de slettet. Det gjør at færre kvoter er tilgjengelig i markedet og at mulighetene for utslipp innenfor systemet blir mindre.

– Ved mangelfull innlevering av klimakvoter er det ikke staten som taper penger, men selve atmosfæren som taper ved at klimagassutslipp ikke blir gjort opp for. Vi har rett og slett ikke anledning til å frafalle kravet om innlevering av kvoter. Det ville være å undergrave systemets grunnleggende hensikt, som er å kutte utslipp, sier Ellen Hambro.

Grunnlaget for overtredelsesgebyr til Norwegian

Norwegian hevder også at dersom kvoteplikten skal holdes utenfor rekonstruksjonen, må de likevel anses fritatt fra kvoteplikten ut fra “force majeure” (uforutsette hendelser). De mener altså at rekonstruksjonsprossen forhindret dem i å levere klimakvotene.

Miljødirektoratet kan ikke se at det forelå en force majeure-situasjon som fritok selskapet fra plikten til å innlevere kvoter for 2020-utslippene.

Norwegian fikk tildelt 826 821 vederlagsfrie klimakvoter i 2020, det vil si over dobbelt så mange kvoter som selskapet hadde trengt for å dekke 2020-utslippene. I en slik situasjon er det vanskelig å se at selskapet i ettertid kan påberope force majeure.

Rekonstruksjonsloven var heller ikke til hinder for at selskapet kunne innlevert et tilstrekkelig antall kvoter, da selskapet beholdt råderetten over egen virksomhet og formuesforhold for øvrig.

Ved mangelfull innlevering av kvoter følger det av klimakvoteloven at den kvotepliktige innen 1. mai året etter plassere kvoter på oppgjørskontoen tilsvarende underskuddet fra det tidligere år. For Norwegians del utgjør dette altså 372 818 kvoter. I tillegg kommer overtredelsesgebyret.

Miljødirektoratet vedtak om overtredelsesgebyr kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen tre uker.

Fakta: Dette er EUs klimakvotesystem (EU ETS)

  • Systemet er viktig for å redusere utslipp av klimagasser fra energiforsyning, industri og luftfart i Europa på en kostnadseffektiv måte.
  • Det settes et tak som sier hvor mange CO2-ekvivalenter som maksimalt kan slippes ut fra år til år. Dette taket reduseres over tid, slik at utslippene også reduseres. Under dette taket, kjøper og leverer industrien klimakvoter, for å gjøre opp for sine utslipp.
  • På denne måten skaper man et marked og en pris på CO2. Etter hvert som taket går ned, og CO2-prisene går opp, gir det incentiver til å redusere utslippene framfor å kjøpe klimakvoter.
  • En andel av kvotene tildeles imidlertid de kvotepliktige gratis, for å unngå at konkurranseutsatte bedrifter flagger ut til land der det er billigere å slippe ut klimagasser.
  • Alle landene som deltar i EUs kvotesystem, forvalter sin del av et felleseuropeisk klimakvoteregister. Her må hver kvotepliktig virksomhet ha en egen driftskonto. Hvert år innen 30.april må det leveres inn et antall klimakvoter som svarer til utslippene fra foregående år til en sentral oppgjørskonto.
  • Kvotesystemet startet i 2005, og har siden blitt utvidet til flere sektorer. Luftfart ble inkludert i 2012.
  • Rundt halvparten av Norges utslipp av klimagasser er nå omfattet av systemet.

Lik Extraavisen.no på Facebook!

  •  
  •  
  •  
  •