Om det er strømbruddet som rammet Spania og Portugal, der man i enkelte områder var uten strøm i opptil ett dør, som er årsaken er usikkert. Men Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skal nå kartlegge den samlede reparasjonsberedskapen, vurdere behov for endringer i organiseringen samt se på behovet for nye krav til fysisk sikring av kraftanlegg.
– Norge er kanskje verdens mest elektrifiserte land. Slutter kraftsystemet å virke, slutter Norge å virke i løpet av kort tid, sa vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund, under Fornybar Norges årskonferanse.
Både den teknologiske utviklingen og trusselbildet er i endring. Sikkerhetsmyndighetenes vurderinger nå er at energiinfrastruktur i Norge er potensielle mål for sabotasjeaksjoner.
– Vi vil foreta en ny vurdering av om den fysiske sikkerheten i kraftsystemet er god nok. Vi vil også vurdere om bransjen har god nok reparasjonsberedskap, og om fullmaktene til nøkkelpersoner er klare og tydelige nok til å kunne håndtere en krisesituasjon, sier Lund.
Skal kartlegge reparasjonsberedskapen i kraftforsyningen
Kraftberedskapsforskriften stiller i dag krav om at hvert enkelt selskap må gjøre en risikovurdering og sikre sin egen reparasjonsberedskap. NVE vil nå kartlegge om den samlede reparasjonsberedskapen på regionalt og nasjonalt nivå likevel er god nok, eller om det bør stilles strengere krav.
– Det gjøres mye godt arbeid i de enkelte selskapene. Men vi bør få bedre oversikt over om den samlede reparasjonsberedskapen likevel er god nok, sier Lund.
Siden rett etter andre verdens krig har kraftberedskapen i Norge blitt organisert gjennom Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO). KBO er inndelt i distrikter, med en distriktssjef som leder for hvert distrikt. NVE skal nå vurdere om rollen som distriktssjef har et tydelig nok mandat og har de fullmaktene som trengs for å håndtere krevende situasjoner og kriser på en god måte.
– Rollen som distriktssjef i kraftforsyningen blir svært viktig i en krisesituasjon. Vi vil se på om distriktssjefene har det mandatet og de fullmaktene som trengs for å håndtere en krisesituasjon på en god måte, sier Lund.
Tiltak for bedre fysisk sikring av kraftanlegg
Det har lenge vært stilt krav om god fysisk sikring av kraftanlegg. Det er likevel ikke opplagt at de kravene til fysisk sikring som har blitt stilt opp gjennom årene, godt reflekterer dagens trusselbilde. Samtidig er det viktig at tiltakene er målrettede og effektive, for sikringsarbeid er veldig dyrt. Dette vil nå sette i gang et prosjekt for å vurdere.
– Det er ikke nytt å tenke fysisk sikkerhet i kraftbransjen. Flere sentrale anlegg er lagt i fjell og bygd under den kalde krigen da beredskapstenkningen stod sterkt. Det er likevel verdt å vurdere om kravene til sikkerhet godt nok reflekterer dagens trusselbilde, sier Lund.
