Extraavisen.no

Innenriks

Ny handlingsplan for hubro

(DYR): Tiltak for å hindre nedbygging av leveområder er en hovedsatsing i årene framover for å ivareta den største uglearten vår.

Publisert for

, den

Hubrounge. Foto: Statens naturoppsyn/Miljødirektoratet

–  Med leveområder spredt over store deler av landet og mange trusselfaktorer er hubro en utfordrende art å ta vare på. Handlingsplanen for hubro inneholder derfor et svært bredt utvalg av tiltak. Målet er å stanse bestandsnedgangen for vår største ugleart, sier seniorrådgiver Arild Robert Espelien i Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet har i dag vedtatt en ny handlingsplan for Hubro i Norge. Planen følger opp den første handlingsplanen fra 2009. Statsforvalteren i Nordland har hatt hovedansvaret for å gjennomføre den første handlingsplanen og å utvikle den nye planen.

I den første handlingsplanperioden (2009-2019) ble det blant annet lagt ned et omfattende arbeid med tiltak på kraftlinjer i nærheten av kjente hekkelokaliteter for hubro, for å redusere risiko for at fuglene blir drept av strømstøt (elektrokusjon) eller kollisjon. Mye kunnskap ble hentet inn gjennom kartlegging og oppstart av et nasjonalt overvåkingsprogram for hubro.

Vil unngå inngrep og forstyrrelser

Hubrobestanden ser ut til å ha vært relativt stabil siden 2012. Samtidig er det tegn til at bestanden fremdeles er i nedgang i enkelte områder hvor det er stor avstand mellom etablerte par, særlig gjelder dette deler av Sørøst- Norge.

– Hubroen er fortsatt sterkt truet, og det er behov for å videreføre tiltakene fra den første handlingsplanen, sier Espelien.

Arealinngrep som etablering av hyttefelt, vindkraftanlegg eller veibygging, samt forstyrrende ferdsel kan føre til redusert hekkesuksess og i verste fall bortfall av territoriet.

– I årene framover vil vi jobbe med å få kunnskapen om hvordan forstyrrende inngrep og ferdsel kan unngås ut til kommunene og andre aktuelle planmyndigheter. I tillegg vil vi fortsette arbeidet med å kartlegge og overvåke hubrobestandene slik at de som jobber med arealplanlegging har best mulig kunnskap om hvor hubroen finnes og hvor den hekker, sier Espelien.

Kartlegging i høyereliggende områder og bruk av lydopptakere har de siste årene resultert i kunnskap om flere nye hubroterritorier. Dette er et arbeid som videreføres i en del høyereliggende områder som har økende arealpress.

I tillegg mangler vi status til rundt en tredel av kjente territorier, og det er fremdeles et stort kartleggingsbehov i flere regioner.

Lik Extraavisen.no på Facebook!