Økt bruk av solenergi er et av satsingsområdene i Norge. Men dessverre – det er ikke et så bra klimatiltak som mange tror, ifølge Kjell H. Sivertsen fra Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA). Hvis vi regner inn all forurensingen, fra vugge til grav, gir solkraft tvert imot forbausende store utslipp. Det kan bare endres ved at energibruken i produksjon av solceller endres.
Sivertsen er pensjonert elektroingeniør og medlem av energigruppa i BKA, som har overrasket mange med sine konklusjoner. Hovedpoenget er: Solceller produseres i dag nesten utelukkende i Kina, de står for nesten 97 % av den mest energikrevende delen av solcellene, de såkalte waferne. I produksjonen av disse brukes mye kullkraft, og når cellene kommer til Norge har de altså med seg en stor klimagjeld; denne kan regnes i kilo CO2 per m2 solcelle.
– Solkraft er grunnleggende fornuftig, og klimaregnskapet kan fortsatt gå i pluss i andre deler av verden, som har flere timer med sol, bedre fordelt i forhold til strømbehovet – og der den erstatter fossilbasert strøm. Men ikke her i Norge, der ny strømproduksjon også må sammenlignes med vår reine, eksisterende nettstrøm, mener Sivertsen.
– For at solcellene skal være klimavennlige, må klimagevinsten gjennom levetida (25-30 år) være større enn klimagjelda fra produksjonen. Det blir det ikke i våre beregninger, som er basert på det beste vi har av tilgjengelige kunnskaper.
Se BKAs faktaark om solstrøm for nærmere forklaring. Se også Sivertsens innlegg i Klassekampen 27. juni.
Motbør fra solkrafttilhengere
Flere har reagert på dette, og hevder at konklusjonen til Sivertsen og energigruppa bygger på feil forutsetning. Terje Osmundsen er grunnlegger og adm. direktør i Empower New Energy, et selskap for investeringer i sol- og vannkraftprosjekter i utviklingsland. I en e-post til BKA sier han:
– Det er riktig at kullkraft spiller en viktig rolle i solcelleindustrien i Kina. Men de siste årene har fornybar tatt en kraftig voksende del av strømproduksjonen, i dag nær 40 %. Dette, kombinert med mer energieffektiv produksjon, har resultert in en halvering av klimagassutslippene fra solcelleindustrien i Kina det siste tiåret.
– Husk også at metallene i solcellene gjenvinnes og resirkuleres etter 25-30 års bruk. Dessuten er det fullt mulig for norske innkjøpere å definere lav karbonintensitet som et krav i forbindelse med større utbygginger, slik Frankrike har gjort. Det vil favorisere solpaneler produsert i Europa, eller i asiatiske selskaper som har investert i mer miljøvennlig energi for eget bruk.
Avviser kritikken
Energigruppa ser likevel ingen grunn til å endre konklusjoner.
– Osmundsen har rett i at Kina bygger ut mye fornybar, sier Sivertsen.
– Men de har også en fortsatt vekst av kullkraft fram til år 2030. Ifølge FNs klimapanel er utslippsfaktoren for kinesisk strøm på ca. 560 g CO2/kWh (2024), og faller bare svakt. Til sammenlikning har norsk nettstrøm en utslippsfaktor på 15 g CO2/kWh (NVE 2025). Når det gjelder gjenvinning av solceller, finnes dessverre ennå ikke gode prosesser for dette. Dermed havner silisiumdelene på skraphaugen etter at materialer som aluminium, glass o.l. er sortert ut. Dette skjer både i Norge og i resten av verden.
– Jeg har forståelse for at noen reagerer når de ser våre vurderinger. Det virker jo så selvinnlysende at energi tatt direkte fra sola er rett vei å gå. Men faktisk har vi vært ganske snille når det gjelder karbonballasten som de importerte solcellepanelene drar med seg. Hvis vi også regner inn gruvedrift, naturtap og transport av råstoffer, er det beregninger som viser at solstrøm kan nærme seg gasskraft i klimagassutslipp.
Baksida av medaljen – og en drøm!
Hovedbudskapet til energigruppa og Kjell Sivertsen er: Vi må vite at når vi importerer energiteknologi, så skal det ikke bare se pent ut i det norske klimaregnskapet, men også for utslippene globalt. Medaljen har en bakside.
– Egentlig må vi tenke slik om alle varer: Hvor mye belaster de jordas miljø og klima, samla sett, fra vugge til grav? Det er viktig informasjon både for politikerne og til oss som forbrukere!
– Men Terje Osmundsens poeng er at vi kan sette krav om lav karbonintensitet til solceller som omsettes i det norske markedet. Ville ikke dette kunne være et interessant framstøt fra Besteforeldrenes klimaaksjon?
– Jeg er redd det vil bli vanskelig med en nøytral kontrollinstans som kan ettergå produsentenes opplysninger. Men idéen er selvfølgelig god og riktig, og jeg tenker at alle produkter vi kjøper i framtida bør informere om klimaavtrykket. Faktisk har Wasa knekkebrød begynt med dette: På en pakke jeg har her på kjøkkenet, oppgir de et klimaavtrykk på 0.77 kg CO2/kg. En god start!
– Akkurat nå, med Donald Trump i Det hvite hus, virker virker det veldig vanskelig å få til noe internasjonalt. Men hadde verden vært med på laget, kunne vi lett sortere de gode alternativene fra de dårlige. Med klimabelastning og riktige priser på transport ville Temu måtte slite, det ville ikke lønne seg å sende fisk til Østen for bearbeiding, for ikke å snakke om import av steinprodukter fra Kina. Dermed kunne vi ta tilbake tusenvis av arbeidsplasser til Norge, kanskje også innen solcelleproduksjon. Og kortreiste varer ble skikkelig belønnet.
– For meg er dette selve framtidsdrømmen – som Besteforeldrenes klimaaksjon absolutt bør jobbe for. Vanskelig på kort sikt, men på lengre sikt – helt nødvendig!
Artikkelen sto opprinnelig på hjemmesiden til Besteforeldrenes klimaaksjon.
