FNs menneskerettighetsråd har vedtatt å forlenge mandatet for spesialrapportøren for skeives rettigheter med et stort flertall. Av rådets 47 land stemte 29 for, mens 15 stemte mot og 3 var avholdne.
Skeives organisasjoner, mange sivilsamfunnsorganisasjoner og en del medlemsstater, inkludert Norge, har lenge arbeidet for at skeiver rettigheter skal inkluderes i FNs arbeid. Særlig etter de tre store rettighetskonferansene til FN på 1990-tallet, hvor man ikke lyktes å få inkludert skeives rettigheter (Wien 1993, Kairo 1994 og Beijing 1995) ble dette arbeidet intensivert.
FNs arbeid med skeives rettigheter fikk sin første seier i 2003 da Brasil og noen av de latinamerikanske landene fikk flertall i FNs menneskerettighetsråd for en resolusjon hvor det ble framhevet at skeive skal ha de samme rettigheter som alle andre.
FNs spesialrapportører fulgte opp, først spesialrapportøren på forsvinninger og etter hvert har de fleste andre inkludert saker omkring diskriminering av skeive i sine rapporter. Noe tregere har det gått å få FNs forskjellige fagavdelinger til å inkludere skeive. Men nå har de fleste inkludert noe arbeid med skeive, i særdeleshet gjelder dette UNAIDS, Verdens befolkningsfond (UNFPA), FNs organisasjon for likestilling og kvinners rettigheter (UN Women) og Verdens helseorganisasjon (WHO).
Det ble imidlertid klart at dette arbeidet gikk for sakte, og i 2016 vedtok FNs menneskerettighetsråd at det skal være en egen spesialrapportør for seksuell orientering og kjønnsidentitet. Opprinnelig ble dette vedtatt med veldig knapp margin, og støtten for mandatet har variert, og det har tidligere alltid vært usikkerhet knyttet til avstemningen, de to gangene det har blitt forlenget. Denne gangen var det imidlertid ikke noen tvil om utfallet, spørsmålet var hvor stort flertallet ville bli.
Sex og Politikk har lenge jobbet sammen med våre søskenorganisasjoner i International Planned Parenthood Federation (IPPF) og partnere i ILGA for å sikre mandatet flertall, og er veldig glade for utfallet i dag.
– At FN fortsetter å prioritere skeives rettigheter i en tid hvor motstanden mot seksuelle rettigheter øker noen steder i verden, inspirert av valget i USA, kan ikke undervurdere, uttaler daglig leder i Sex og Politikk Tor-Hugne Olsen.
– FN er veldig viktig som foregangsbilde, og at det er en økning av land som støtter en forlengelse av mandatet. Teksten i vedtaket kan synes mild sett med norske øyne, men for de som kjemper for rettigheter i land hvor det finnes diskriminering og forbud, og til og med dødsstraff noen steder, er dette et godt vedtak å ha med seg, og kan gi mye inspirasjon!
Afrika henger etter
Diskusjonen og avstemminga viser imidlertid store regionale forskjeller. Men denne gangen var det kun et kontinent som hadde flertall mot forslaget. Av Afrikas 13 medlemmer av rådet stemte kun Kenya og Sør-Afrika for, mens Benin og Ghana stemte avholdne. De øvrige ni afrikanske medlemmene i FNs menneskrettighetsråd stemte mot. Asia var delt på midten, med seks for, seks mot og en avholden. Alle øvrige grupper/kontinenter stemte enstemmig for!
-Det er verdt å merke seg at det for første gang ikke er et flertall av de asiatiske landene som stemmer mot, noe vi absolutt feirer. Det var imidlertid en skuffelse at Malawi stemte mot. Sex og Politikk har lenge jobbet sammen med Family Planning Association of Malawi og de skeive organisasjonene i Malawi for at de skal endre sin praksis og sine lover og har sett positive endringer der de siste årene. Malawi valgte likevel å stemme mot resolusjonen, noe vi var skuffet over. Men vi gleder oss til gjengjeld over at Kenya for første gang stemte for resolusjonen og at Ghana stemte avholdent, sier Tor-Hugne Olsen
Norge må øke støtten til mandatet
Det meldes over hele verden om at motkreftene mot den positive utviklinga man har sett har økt. Særlig er det situasjonen i USA som er skremmende hvor den nye administrasjonen ikke bare arbeidet for å redusere egne innbyggeres rettigheter, men hvor kuttene i bistanden i forhold til seksuelle rettigheter har vært total siden Trump kom til makta.
-Mandatets betydning er større nå som motkreftene øker» uttaler Tor-Hugne Olsen, «og det er derfor viktigere enn noen gang at de landene som har gitt mandatet politisk støtte også følger opp med økonomisk støtte til mandatet i disse vanskelige tider. For å illustrere situasjonen så har de fire skeive organisasjonene vi samarbeider med i Malawi sagt opp mer enn halvparten av sine ansatte i år, arbeidet med sosiale treffpunkter i fire av de største byene er avsluttet, da hoveddelen av støtten de fikk kom fra USAID, som nå er nedlagt. Dette er situasjonen i mange land. FN mandatet er en markering av at det internasjonale samfunnet ikke støtter denne utviklinga, og det blir derfor viktig at mandatet får muligheten til å jobbe seriøst. Norge må derfor øke støtten til mandatet, slik at det kan bli en markant kraft for skeives menneskerettigheter over hele verden, understreker Olsen.
