I en kjennelse litt uten om det vanlige, har Borgarting lagmannsrett gitt den amerikanske ambassaden status som fornærmet i saken. Med dette har retten godtatt at ambassaden får oppnevnt en egen bistandsadvokat i saken.
Som Extraavisen tidligere har skrevet, har den amerikanske ambassaden krevd å få partsstatus i saken der en tidligere ansatt er siktet for spionasje. Dette kravet ble avslått av Oslo tingrett i en kjennelse fra april i år.
Denne avgjørelsen ble så anket av den av ambassaden privatengasjerte bistandsadvokaten, en anke som nå altså er blitt tatt til følge av lagmannsretten.
Bakgrunnen for det noe spesielle kravet, er den mye omtalte saken der en nordmann i 20- årene ble arrestert, mistenkt for spionasje til fordel for Russland og Iran.
Det som gjør saken litt utenom det vanlige, er at den siktede ved tidspunktet for arrestasjonen, jobbet som sikkerhetsvakt ved USAs ambassade i Oslo. Etter hva som ble opplyst da saken ble kjent, skal mannen ha samlet og delt opplysninger med utenlandsk etterretning om personer som besøkte den amerikanske ambassaden.
Media har tidligere opplyst at siktede erkjenner de faktiske forholdene, men at dette ikke betyr at han erkjenner straffeskyld.
Etter hva som er kjent, skal den tidligere sikkerhetsvakten være siktet for forsøk på grov etterretning mot statshemmeligheter, grov avsløring av de samme hemmelighetene og for etterretning som kan skade andre lands interesser.
Frykter eksponering av hemmeligheter
Grunnlaget for at ambassaden vil ha status som part i saken, og dermed mener å ha krav på bistandadvokat, er at en offentliggjøring av de innsamlede opplysningene innebærer en risiko for skade for USA. Gjennomføringen av en hovedforhandling der opplysningene gjennomgås, gjentas, suppleres eller begrunnes vil øke faren for skade. Det er nødvendig med bistand i retten for å hindre ytterligere avsløring av skadelig informasjon i forbindelse med gjennomføring av straffesaken. Det er en krevende balansegang for USA å på den ene siden bidra til oppklaring av en norsk straffesak som nødvendigvis innebærer å avsløre relevant informasjon som bevis, og samtidig ivareta USAs interesser, herunder ambassaden og personell. En privat advokat med bistandsadvokats rettigheter vil kunne ivareta og bistå USA i denne situasjonen. Det foreligger særlige omstendigheter knyttet til sakens art og alvor. For å ivareta USAs interesser kan det for eksempel være behov for at bistandsadvokaten kan stille spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige under hovedforhandlingen, og at fornærmede kan uttale seg etter at hvert bevis er ført.
Det er behov for bistandsadvokat i forbindelse med vitneavhør fra amerikansk side, og i forbindelse med behov for å kommentere bevis etter hvert som de fremlegges. Det kan være nødvendig å benytte ulike prosessuelle virkemidler før, under og etter en forklaring hvis for eksempel en person identifiseres. Det kan også være aktuelt å be om at retten avslutter forklaringen, protestere mot spørsmålsstilling, be om lukkede dører, referatforbud, anmode om ytterligere bevis eller avskjæring av forklaringer eller andre bevis. I det hele tatt mener ambassaden at de trenger bistandsadvokat.
Påtalemyndigheten viser forståelse
Under behandlingen av anken over tingrettens avslag på kravet, viste påtalemyndigheten stor forståelse for ambassadens krav. De hadde ingen innvendinger mot at kravet ble tatt til følge. Det hadde derimot den tiltaltes forsvarer, advokat Inger Zadiq Hun viste til at terskelen for oppnevning av bistandsadvokat er høy. Eventuelle supplerende opplysninger fra tiltalte i retten vil være beskyttet av straffeprosesslovens bestemmelser, og det er derfor ikke behov for at en bistandsadvokat er til stede under hele hovedforhandlingen. Eventuelle opplysninger som fremkommer, kan også beskyttes ved at saken behandles for lukkede dører. Hun hevdet videre at risikovurderinger av de opplysningene som fremkommer underveis, ikke faller inn under en bistandsadvokats prosessuelle rettigheter og plikter i saken. Etterretningssamarbeidet er tilstrekkelig til å ivareta USAs interesser.
Rettens vurdering
I sin vurdering av hvorvidt ambassaden skulle få oppnevnt en egen bistandsadvokat i saken, kom lagmannsretten til et annet stand punkt enn tingretten, dog under en viss tvil.
Slik lagmannsretten ser det, er denne saken av en spesiell karakter, og alvor «tilsier at det kan være behov for en bistandsadvokat som kan følge opp fornærmedes prosessuelle rettigheter og eventuelle sivile krav. Lagmannsretten viser til de særskilte omstendighetene som gjør seg gjeldende knyttet til sikkerhetshensyn og risikoen for ytterligere skade som følge av opplysninger som kan fremkomme under behandlingen i retten. Etter lagmannsrettens syn vil neppe det ordinære etterretningssamarbeidet mellom Norge og USA avhjelpe situasjoner som oppstår i forbindelse med gjennomføringen av straffesaken, og heller ikke forhold av betydning for det sivile kravet. Lagmannsretten kan heller ikke se at eventuelle avgjørelser om å behandle saken helt eller delvis for lukkede dører» i tilstrekkelig grad vil ivareta de særegne hensyn som gjør seg gjeldende i denne saken. Lagmannsretten viste også til den mer spente sikkerhetspolitiske situasjonen som har oppstått i den senere tid. Det ble også vist til at påtalemyndigheten ikke har innvendinger til oppnevning av bistandsadvokat i denne konkrete saken, og har vist til at sakens alvor tilsier slik oppnevning. Retten la også vekt på at oppnevningen heller ikke belaster det offentlig med utgifter i det oppnevningen vil gjelde en privat engasjert advokat, betalt av ambassaden, som skal bistå USA, men med de rettigheter som en bistandsadvokat normalt har.
Følgelig tok Borgarting lagmannsrett ambassadens anke til følge, og advokat Sverre Lilleng ble oppnevnt som privat engasjert advokat med de rettigheter som følger av å være bistandsadvokat i straffesak.
