Spionsaken mot en nordmann i 20-årene har nå fått en litt overraskende «garnityr». Den amerikanske ambassaden har nå sendt inn krav om å bli part i saken og få oppnevnt bistandsadvokat.
I november ifjor ble det kjent at en nordmann i 20-årene var blitt arrestert, mistenkt for å ha spionert til fordel for Russland og Iran.
Den siktede jobbet som sikkerhetsvakt ved den amerikanske ambassaden i Oslo. Etter hva som ble opplyst da saken ble kjent, skal mannen ha samlet og delt opplysninger med utenlandsk etterretning om personer som besøkte den amerikanske ambassaden.
Media har tidligere opplyst at siktede erkjenner de faktiske forholdene, men at dette ikke betyr at han erkjenner straffeskyld.
Etter hva som er kjent, skal den tidligere sikkerhetsvakten være siktet for forsøk på grov etterretning mot statshemmeligheter, grov avsløring av de samme hemmelighetene og for etterretning som kan skade andre lands interesser.
Ny tvist
I og med at den siktede har jobbet ved den amerikanske ambassaden, har nå hans tidligere arbeidsgiver kommet på banen, og krevd å bli ansett som part i saken. Det er ikke kjent på hvilket grunnlag de mener å være part i saken. Men sannsynligvis mener ambassaden at de er å anse som fornærmet i saken i og med at han er siktet for å ha utlevert opplysninger han har fått kjennskap gjennom jobben han hadde ved nettopp ambassaden. Dersom de får medhold i sitt krav, betyr dette at ambassaden vil få oppnevnt bistandsadvokat. Men kanskje vel så viktig, er at de, gjennom bistandsadvokaten, vil få innblikk i etterforskingen. De vil dermed også få muligheten til å protestere mot at det fremlegges bevis eller vitneførsel i saken.
PST vil overfor NRK ikke kommentere saken utover å si at etterforskingen er i en avsluttende fase. Mannens forsvarer, Inger Zadig, uttaler til kanalen at de motsetter seg det amerikanske kravet.
– Jeg kan bekrefte at vi har motsatt oss at USA gis partsrettigheter i denne saken, da vilkårene ikke er til stede. De samme regler må gjelde for USA som alle andre. Vi tiltrer tingrettens vurdering og konklusjon i så måte, sier hun til statskanalen.
Les også
