USA liker å fremstille seg som en global forsvarer av menneskerettigheter og rettsstatens prinsipper. Likevel nekter landet å være medlem av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) – verdens viktigste institusjon for etterforskning og straffeforfølgelse av krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Denne posisjonen bygger ikke på manglende tro på rettferdighet, men på frykten for at amerikanske borgere, særlig militært personell og politiske ledere, skal bli holdt ansvarlige for handlinger begått i USAs globale operasjoner.
USAs avvisning av ICC jurisdiksjon og konsekvente beskyttelse av Israel gir oss en internasjonal rettspleie preget av makt før rett og egne og alliertes interesser foran global rettferdighet. Det er ytterst problematisk.
Når USA velger å stå utenfor ICC, hindrer det domstolen i å etterforske amerikanske borgere – og ved å samtykke i dette skaper USA presedens for unntakstilstand for de mektigste. Denne posisjonen ble tydelig enda en gang når ICC i november 2024 utstedte arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Yoav Gallant for mulig bruk av sult som våpen og andre krigsforbrytelser. USA reagerte umiddelbart: daværende president Joe Biden betegnet det som opprørende og lovet beskyttelse for Israel – dette til tross for at de samme lederne kunne utsettes for ansvar i ICC dersom de reiste til et medlemsland.
Les mer: VG – USA: Avviser fullstendig ICCs arrestordre på Netanyahu og Gallant
USA har også tatt skritt for å hindre ICCs formelle sanksjoner. Representantenes hus har vedtatt tiltak som vil true ICC ansatte, og Trump-administrasjonen har signert en instruks som gjør fremtidige reaksjoner vanskeligere. ICCs lederorgan på sin side har gitt uttrykk for dyp beklagelse over slike tiltak, og advart mot dem som undergraver domstolens uavhengighet.
Dette blir møtt med tydelige reaksjoner fra Norges side: utenriksminister Espen Barth Eide uttalte at arrestordren var «opprørende», men at ICC skal få jobbe innen rette rammer, mens internasjonal utviklingsminister Åsmund Aukrust advarte om en farlig ny norm der sult brukes som våpen – et signal som svekker internasjonal rett og gjør verden farligere. Stemmer som Hilde Henriksen Waage har pekt på at Norges støtte til Israel kan trekke landet med inn i et farlig spill i NATO.
Les mer: VG – Støre om Israel: – Bruker sult og lidelse som våpen
Blant norske debattanter har NUPI forskeren Minda Holm understreket at Norge, i motsetning til USA, holder fast ved folkerettsprinsipper og bør stå opp for universelle røde linjer – uten å la seg presse av stater som USA og Israel. Hun slo fast at grove menneskerettighetsbrudd, slik FN kommisjoner har dokumentert i Gaza, må møtes med tydelig motstand fra alle demokratier – også Norge. Lodgaard og Widskjold har påpekt Israels dobbeltmoral og hemmelighold, umuliggjort internasjonal kritikk – noe som er forsterket av USAs veto og vern av venner.
Videre har Norges tiltak, som sanksjoner mot israelere som Smotrich og Ben Gvir, blitt kritisert av USA som uheldig i en situasjon hvor vestlige stater burde søke våpenhvile – selv om norske og andre statsledere mener dette er brudd på folkeretten.
Tilsammen tegner dette et bilde av hvordan USA setter sin egen og Israels frihet fra internasjonal juridisk kontroll foran universell rettsvern. De mektigste landene «går fri», enten det gjelder amerikanske soldaters handlinger eller israelske styrkers operasjoner i Gaza. Når folkerettsbrudd skjer, blir det ramaskrik – men det rammer sjelden de ansvarlige. Konsekvensen er en svekkelse av troen på folkeretten som reelt bindende og rettferdig. Det gjør verden til et farligere sted.
Les også: NUPI – Det er ikke Norge som har spilt seg selv ut over sidelinjen
Norges reaksjoner står i tydelig kontrast til dette. Ved å støtte ICCs arbeid, insistere på ansvarlighet og – ved behov – bruke sanksjoner, viser vi at folkeretten ikke skal ha dobbel standard. Når stormakter som USA viker unna, må mindre land bære byrden av å opprettholde universelle prinsipper – til tross for press fra allierte og risiko for diplomatisk fallitt. Men nettopp derfor øker Norges kredibilitet og moralske anslag internasjonalt.
Det koker ned til noen enkle prinsipper som Norge må løfte opp og fram i alle internasjonale sammenhenger: Folkeretten skal gjelde alle, og makt skal ikke gå foran rett.