Norge var gjennom flere år kåret til «verdens lykkeligste nasjon». Og vår lykke økte frem til 2012. Siden den gang har vi blitt enda rikere. Men ikke lykkeligere. De siste syv årene har våre naboland Danmark og Finland toppet listen, mens vi, som eneste nordiske land, har falt på listen.
Naturvernforbundet melder på sine hjemmesider at årets rapport ser spesielt på målinger og politiske tiltak som tar for seg omfanget av og kvaliteten på mellommenneskelige relasjoner. Her skriver de at lykke ofte blir sett på som en subjektiv og personlig vurdering, men rapporten viser sterke sammenhenger mellom den enkeltes vurderinger og hvor sosiale liv vi lever. Folkehelseinstituttet har sammenfattet rapporten i denne artikkelen.
Det er verdt å ta med seg videre, også med tanke på innholdet i Perspektivmeldingen, som publiseres hvert fjerde år, og sist i 2024. Den ser mange år inn i fremtiden, og er tungt vektet mot et økonomifaglig perspektiv. Det er ikke alternative visjoner som styrer meldingen, det er ‘business as usual’. Vekst er mantraet, og det er mindre om livskvalitet. Med et slemt sideblikk kan vi si at den har blitt en advarsel mot økte offentlige utgifter.
Men sjekker vi Statistisk Sentralbyrås hjemmesider, ser vi at forbruket ditt og mitt har mangedoblet seg fra 1980-tallet til i dag. Hvor mye vil det ikke vokse frem mot 2030, for ikke å si de neste hundre årene? Rett inn i himmelen, som en babylonsk zigarut? Men hva skal vi med det, om naturgrunnlaget ødelegges og psykiske problemer øker i takt med rikdommen?
Den britiske økonomen John Maynard Keynes skrev allerede på 1930-tallet at vi ville ta til fornuften og søke etter det gode liv når bare de materielle forholdene tillot det. Den spådommen har ikke slått til, men om de materielle forholdene ikke ligger til rette for det i dag, i Norge, når vil de da gjøre det? Og hvorfor klarer vi ikke å ta tak i det at ulikheten øker her til lands, og at lederlønninger og bonuser er latterlig høye? Oxfam minner oss stadig om at de rike har langt større økologisk fotavtrykk enn «folk flest». Den globale og årlige «Overshoot Day» – dagen da vi har brukt opp jordas fornybare ressurser, har blitt flyttet med 3 måneder på 30 år, og falt i 2024 på 2. august, men for Norge allerede på 12. april!
Skulle alle forbruke like mye som vi gjør her på berget, ville vi trenge nesten fire jordkloder. Mot en slik bakgrunn må vi hele tiden være på jakt etter nye tankemønster, som kan bidra til en annen virkelighet.
Vi behøver et visst økonomisk nivå for fordeling og for å kunne leve gode liv. Men FN-rapporten underbygger det vi allerede vet, nemlig at ut over et slikt nivå øker ikke lykken i takt med økonomisk vekst, men utvikler seg til slutt negativt.
Vi venner oss til bedre materiell status og det hever våre forventninger til videre vekst. Vi har også en sterk trang til å sammenlikne oss med de andre.
Livskvalitet er nå et viktigere begrep enn noen gang, og noe både FN, OECD, EU, Norge og Folkehelseinstituttet er opptatte av. Vi vil også i løpet av dette året eller neste får en egen nasjonal livskvalitetsstrategi. Den kan bli et viktig premiss for den videre debatten.
Å være mer sammen med venner og familie, å delta i samfunnsprosesser og organisasjoner og å bety noe for andre, er det som gir størst livslykke. Det vet nok mange av de som bruker mye av sin tid i organisasjoner som Besteforeldrenes klimaaksjon.
Andrew Kroglund
Generalsekretær Besteforeldrenes klimaaksjon