Extraavisen.no

Krim

Vil ha frifinnelse for korrupsjonstiltalt ordfører

(NITTEDAL): Ikke uventet la de tiltaltes forsvarere ned påstand om full frifinnelse da rettssaken mot tidligere ordfører Hilde Thorkildsen og hennes medtiltalte, en forretningsmann fra Nittedal, ble avsluttet i dag.

Publisert for

, den

Wikimedia Commons
Arkivfoto: Nittedal rådhus / Wikimedia Commons

I dag var det forsvarernes tur til å holde sine avslutningsprosedyrer i det som er blitt hetende “ordførersaken” – saken om hvorvidt tidligere ordfører Hilde Thorkildsen tok i mot bestikkelse fra en lokal forretningsmann.

Sentralt i forsvarernes prosedyre var at det ikke har skjedd noe straffbart i denne saken. Overførselen fra forretningsmannens daværende kone til Hilde Thorkildsen var en helt ordinær forretningstransaksjon – en forretningstransaksjon som slik sett ikke var mellom forretningsmannens ekskone og Thorkildsen, men mellom eks-kona og Bare Fine Klær AS (BFK).

Transaksjonen var heller ikke noe som beriket Thorkildsen, dette var ikke penger hun fikk til sin rådighet.

Det at samarbeidet mellom de to partene ikke fungerte, tyder ikke på, slik aktor mente, på at avtalen om at forretningsmannens eks-kone skulle være salgsagent var noe annet enn det var – en avtale om å selge klær for BFK.

At samarbeidet i blant ikke fungerer er ting som skjer i forretningslivet, mente forsvarerne.

De tiltaltes forsvarere gikk også detaljert gjennom påtalemyndighetenes dokumentbevis og utdrag fra avlyttede telefonsamtaler. Slik forsvarerne ser det, har påtalemyndigheten brukt enkelt-uttalelser fra de avlyttede samtalene for å konstruere en situasjon det ikke er dekning for.

Ingen påvirkning

Forsvarerne la stor vekt på at Hilde Thorkildsen ikke har øvd avgjørende innflytelse hva gjelder Bjørnholtlia. Slik forsvarerne til Hilde Thorkildsen ser det, var ikke Bjørnholtlia et prosjekt som var særlig omtridt. Tvert i mot var det et prosjekt det var stor enighet om i kommunestyret. De poengterte at Thorkildsen i denne sak ikke gjorde noe annet enn det kommunestyret hadde vedtatt. At hun i mekling hos fylkesmannen gikk inn for et så høyt antall boliger, var helt i tråd med hva kommunestyret hadde vedtatt.

Det ble fra forsvarerne også pekt på at pengeoverføring skjedde i november 2013. Det var nytt kommunevalg i 2015, et valg som fort kunne ende med ett nytt politisk flertall. Med mindre man kunne se inn i fremtiden og være sikker på at hun ble gjenvalgt, ville det være en bestikkelse forbundet med stor grad av usikkerhet.

Det ble forsvarerhold også lagt vekt på det selvsagte, at det er påtalemyndigheten som har bevisbyrden, ikke de tiltalte. Påtalemyndigheten må bevise de tiltaltes skyld, de tiltalte må ikke bevise sin uskyld. Slik forsvarerne ser det har ikke påtalemyndigheten i løpet av rettssaken oppfylt kravet om bevis for skyld.

Domsavsigelse i juli

Med replikk fra påtalemyndigheten og det som heter duplikk (replikk på replikk), trakk retten seg tilbake for sine forhandlinger om skyld og straff.

Dom i saken forventes å foreligge 1. juli, med det som kalles forskynnelsestidspunkt 8. juli.
Slik rettsordningen er i Norge, avgjøres selve skyldsspørsmålet en gang for alle når dommen foreligger. Med mindre man kan påvise saksbehandlingsfeil eller andre ting som måtte ha påvirket utfallet, kan selve skyldspørsmålet ikke ankes. Det eneste som kan ankes, er eventuelt straffeutmålingen.

Lik Extraavisen.no på Facebook!