Et vedtak i Nittedal kommune om å innføre det som kalles «fritt brukervalg» innen hjemmesykepleie og hjemmetjenester har nå havnet på Statsforvalterens bord. Opposisjonen i kommunestyret mener det er tvil om hvorvidt vedtaket er lovlig fattet.
Det er heldigvis ikke ofte det blir stilt spørsmål om lovligheten av politiske vedtak. Kravet om lovlighetskontroll har sin bakgrunn i et vedtak kommunestyret i Nittedal fattet i mai måned. I dette vedtaket vedtok kommunestyret at kommunen skal slippe til private tilbydere (firmaer, foreninger etcetera) i den kommunale hjemmetjenesten. Det betyr at den blir opp til den som mottar hjemmetjenester fra kommunen å velge om tjenesten skal utføres av kommunalt ansatte eller om et privat firma skal gjøre det – uansett hva brukeren velger, er det kommunen som betaler. Med andre ord, for den som mottar en kommunal hjemmetjeneste spiller det, økonomisk sett, ingen rolle hvem som utfører tjenesten.
Hva vil dette koste kommunen?
Nittedal er, som mange av landets kommuner, sterkt presset økonomisk. Det er varslet at det i årene som kommer ikke vil være rom for «utskeielser» hva angår kommunal drift. Snarere tvert i mot, er kommunen i en prosess der man vurderer på hvilket nivå kommunen skal levere sine tjenester. Det er rett og slett snakk om å redusere pengebruken.
Her kommer mye av ankepunktet mot innføringen av «fritt brukervalg», og bakgrunnen for at opposisjonen gikk inn for lovlighetskontroll av vedtaket.
Under debatten i kommunestyret ble det fra opposisjonen innvendt nettopp det at man i en situasjon hvor det spares inn, og det varsles kutt i tjenestetilbudet, så vedtas det innført en ny tjeneste som man ikke vet hva vil koste.
For i saksgrunnlaget politikerne fikk seg forelagt, står det intet om hva dette vil koste. Som Rødts representant påpekte, «vet vi ikke om dette vil koste 1, 5, 10 millioner i året».
I sitt krav om lovlighetskontroll, er da dette også et ankepunkt fra opposisjonen. I sitt krav, viser opposisjonen til kommuneloven § 14-4, tredje ledd blant annet følgende: «Økonomiplanen og årsbudsjettet skal settes opp i balanse og være realistiske, fullstendige og oversiktlige». De viser også til lovens § 14-5, annet ledd: «Kommunestyret eller fylkestinget skal endre årsbudsjettet når det er nødvendig for å oppfylle lovens krav om realisme og balanse».
Politikerne skal ha kontroll med kommunens økonomi, ergo må de få vite hva det vil koste å innføre et tiltak.
For at det vil koste, er det enighet om. Opposisjonen mente derfor at fremlegget, all den tid det ikke inneholdt verken hva innføringen av fritt brukervalg vil koste eller hvordan dette skal dekkes inn, burde sendes tilbake for ny utredning. Det var ikke det styrende flertallet – bestående av Høyre, Frp, Venstre og KrF – enige. De mente de budsjettmessige konsekvensene var noe administrasjonen kunne legge frem i forbindelse med neste års budsjett.
Dermed ble det som flertallet ville. Opposisjonen sto imidlertid på at det var direkte uforsvarlig, og i strid med loven, å gjøre et slikt vedtak. Deres konklusjon ble derfor at dette fikk Statsforvalteren ta en kikk på.
Dette er lovlighetskontroll
Lovlighetskontroll betyr at kommunestyret oversender et vedtak for kontroll til statsforvalteren, dersom minst tre medlemmer av kommunestyret mener et vedtak er i strid med lover og regler.
Saksgangen i slike saker er at kravet om lovlighetskontroll først settes frem for det organet som fattet vedtaket som søkes kontrollert. I dette tilfellet vil dette si at kommunestyret på nytt får saken til vurdering. Dersom kommunestyret opprettholder vedtaket, går saken til Statsforvalteren for vurdering.
Dersom statsforvalteren finner at det innklagede vedtak er i strid med i strid med lover og regler, sender embetet saken tilbake til kommunestyret med beskjed om at de må fatte et nytt vedtak.
Statsforvalteren har ikke myndighet til å fatte nytt vedtak, kun å oppheve et vedtak som ugyldig.
