Det er ikke lett å ha sagt ja til å stå på en stortingsvalgliste for en parti, for så å få lyst til å trekke seg. Det får Freds- og Rettferdighets (FOR) førstekandidat i Akershus, den nå landskjente Glenn Diesen, nå erfare. Når fristen for å gjøre rettelser på en valgliste er utløpt, er man pliktig til å stille på den valglista man er oppført på. Men god PR er det jo å utbasunere i media at man trekker seg grunnet hets og sjikane.
Mye kan sies om dette «fredspartiet», men de kan ihvertfall ikke klage på manglende omtale. Dersom det gamle uttrykket all PR er god PR også har sin gyldighet i politikken, burde FOR kunne gjøre et kjempevalg.
For makan til omtale er det få nystartede partier som blir tildelt.
Da det ble stilt spørsmål ved hvem som var sponsoren for deres omfattende kampanje på Oslos kollektivnett og ulike stasjoner, opptrådte partiet som de garvede aksjonister de er. De avviste ikke å fortelle hvem som betalte «moroa», men stilte klare betingelser. De ville kun fortelle hvem denne «hyggelige personen er» dersom de fikk gjøre det under en debatt, på TV, om Norges bidrag til Ukrainas frihetskamp.
NRK synes åpenbart det var så viktig å være først ute med hvem denne mystiske giveren var, at de lot seg presse. Dermed fikk partiet FOR endelig sin «15-minutters» berømmelse, og sjansen til å fremføre sitt budskap for folket.
Nå klarer de nok en gang å få sine «15-minutters berømmelse» gjennom en snedig vri. Denne gangen på en sak de ikke har sjanse til å vinne.
Saken er som følger: Partiets førstekandidat i Akershus, den nå etter hvert landskjente Glenn Diesen,
bekjentgjør til store overskrifter at han nå ønsker å trekke seg fra partiets liste ved høstens stortingsvalg. Dette fordi han selv mener han er blitt utsatt en mediestorm preget av hets og personangrep.
Det betviles ikke at Diesen har opplevd en mediestorm. Når pressens graveredaksjoner graver seg ned i hva han mener og sier, tar det på alvor og lager saker ut av det, kan det nok føles som en mediestorm. Men igjen, han får nå masse omtale av seg og partiet ut av dette da.
For saken er at uansett hvor hetset og angrepet han måtte føle seg, så er det for sent å trekke seg nå. Valgloven, som alle partier må forholde seg til, enten de liker det eller ikke, setter klare frister for endring av valglister.
I starten av april fikk alle som står oppført på en valgliste, er brev. I dette brevet ble man orientert om at en parti hadde ført en opp på en liste til høstens valg. I dette brevet opplyses at dersom man ikke vil stå på den valglisten man er oppført på, er fristen for å søke seg fritatt 24. april.
Det er også mulig å klage på godkjenning av valglister eller eventuelle avslag på søknader om fritak. Her er fristen 15. mai, og leder for valgstyret i Akershus, Thomas Sjøvold, opplyser til NRK at det ved fristens utløp ikke var kommet inn klager. Det betyr at ved fristens utløp var det fremlagte listeforslag å anse som godkjent.
Nytteløst forsøk, men masse omtale
Dette betyr at Glenn Diesen ikke har mulighet til å slippe unna sin «borgerplikt». Dersom han mot alle formodninger skulle bli valgt inn på Stortinget ved høstens valg, så må han altså møte. Eneste mulighet han da har til å slippe, er ved for eksempel å bli sykmeldt.
Så selv om dette er en tapt sak, så får partiet en masse gratis PR ut av dette. En tanke som sikkert slår mange, er at dette er et PR-jippo fra partiet.
Partiet vet at dette med å trekke seg fra valglista etter at fristen er gått ut er en tapt sak, men de vet de får masse omtale ut av det. Vi skal heller ikke se bort i fra at det vil komme flere PR-stunt fra dette partiets side – nærmest prøve å skvise de siste dråpene ut av sitronen. Så får man se på valgdagen om velgerne vil ha dette partiets versjon av «fred og rettferdighet». En første pekepinn på dette vil man få når de første meningsmålingene for juni kommer. Dersom partiet på disse målingene vil få så pass oppslutning at det opplyses av de som foretar målingene, kan det tyde på at «noe» er på gang.
Et være eller ikke være
Mye tyder på at årets valg blir et være eller ikke være for partiet. Nåløyet for nye partier er blitt trangere. Et parti som FOR er avhengig av et brukbart valg dersom de skal kunne få det enklere med å stille liste ved neste stortingsvalg. Dette skyldes de endringer valgloven som ble innført foran årets valg.
Etter disse endringene, må partiet få mer enn 5000 stemmer på landsbasis ( rundt regnet 0,1 prosent av de som stemmer) for å kunne stille liste ved stortingsvalget i 2029. Foreløpig ligger de an til å få rundt 0,3 prosent, skal vi tro TV2s måling.
Får de mindre enn 5000 stemmer, er veien mer kromglete. Da må de banke på dører og samle inn underskrifter i hvert enkelt av de distriktene de ønsker å stille liste i, nærmere bestemt fra en prosent av de stemmeberettigete i hvert valgdistrikt.
Som de fleste skjønner, blir veien fryktelig vanskelig dersom FOR ikke klarer å oppnå 5000 stemmer ved høstens valg. Klarer de ikke det, kan partiet bli et kortvarig eventyr for initiativtakerne.