Hver dag registrerer hjelpeorganisasjonen Plan International nye enslige barn i Nord-Darfur. Flere har gått opptil 80 kilometer gjennom krigssoner og er både utsultet og livredde. Noen barn kommer aldri fram.
Fredag 9. januar er det 1000 dager siden krigen i Sudan brøt ut.
I Tawila i Nord-Darfur registrerer Plan International fem til ti nye barn som er blitt skilt fra familiene sine hver dag. Hit flykter nå familier og barn etter å ha kommet seg ut av den beleirede byen El Fasher. Barna kommer ofte uten eiendeler og uten familie, etter lange og farlige reiser.
Bare i dette området har Plan så langt registrert 542 enslige og separerte barn. 57 barn er meldt savnet.
– Barna som kommer hit er helt utmattet. De er sultne, tørste og ekstremt traumatiserte. Mange har ingenting med seg fordi alt de hadde er plyndret på veien, sier Veronicah Mbogo, som jobber med beskyttelse av barn for Plan International i Tawila.
Barn forsvinner på flukt
Ifølge Plan International Sudan er enslige barn spesielt utsatt for utnyttelse og alvorlige overgrep.
– Vi ser høy risiko for barnearbeid og tigging. Vi får rapporter om barn som sendes ut for å jobbe eller tigge. Vi er også svært bekymret for menneskehandel, seksuelle overgrep, barneekteskap og at barn rekrutteres som barnesoldater, sier Mbogo.
I den pågående masseflukten fra Darfur og Kordofan splittes familier. Foreldre mister barna sine i kaoset. Noen blir drept. Andre drives i ulike retninger. Det er under slike omstendigheter at mange barn forsvinner.
– Vi har hørt historier om barn som har blitt bortført og brukt av væpnede grupper, blant annet til å vokte sjekkpunkter eller gjete dyr. Dette er barn som skulle vært på skolebenken, sier hun.
Barndommen er tatt fra dem
Når barna ankommer, forsøker Plans team først og fremst å skape trygghet.
– Det første vi gjør er å forsikre barna om at de er i sikkerhet. Vi gir psykososial førstehjelp. Det innebærer at vi lytter, ser hva de trenger og gir dem nødvendig hjelp.
Barna får komme til barnevennlige soner. Det kan være under et tre eller i en enkel bygning, men der får de leke, puste og være barn igjen, om så bare for noen timer, forteller Mbogo.
Hun beskriver 1000 dager med krig som et massivt tap for Sudans barn:
– Disse 1000 dagene har betydd tap av barndom, tap av foreldre, tap av trygghet, skolegang og grunnleggende tjenester. Barna har sett og opplevd ting ingen barn burde oppleve. Det har fått store konsekvenser for deres psykiske helse. Krigen må ta slutt, sier hun.
Mangler finansiering
Generalsekretær i Plan International Norge, Kari Helene Partapuoli, sier barns beskyttelse er blant de mest underfinansierte områdene i hele den humanitære responsen.
– Bare rundt ti prosent av tiltakene for å beskytte barn er finansiert. Det betyr at ni av ti står uten støtte, sier hun.
– For Sudan betyr dette at livsviktig arbeid for barns beskyttelse faller bort samtidig som behovene øker dramatisk. Trygge steder for barn stenger, hjelpen til jenter som har opplevd vold svekkes, og barn som har mistet familien sin står uten helt grunnleggende støtte. Behovene eksploderer, mens finansieringen uteblir, sier Partapuoli.
