Politikere gjentar stadig at det skal lønne seg å jobbe. Senest uttalte Høyres nestleder Nikolai Astrup dette den 20. november. Norges Blindeforbund mener dette skaper et feil inntrykk både av størrelsen på trygdeytelser og årsakene til at personer står utenfor arbeidslivet.
– Det lønner seg verken økonomisk, sosialt eller helsemessig å stå utenfor arbeidslivet. Svaksynte og blinde er i husholdninger med lavere inntekt enn befolkningen, og en vesentlig årsak er andelen på trygdeytelser. Når politikere gjentar at det skal lønne seg å jobbe, slår de inn vidåpne dører, for det er ingen tvil om at folk har stor gevinst av å være i arbeid, sier Norges Blindeforbunds generalsekretær, Per Inge Bjerknes.
– En del av årsakene til at folk står utenfor arbeidslivet, kan politikerne gjøre noe med. Når Astrup og andre politikere ikke griper disse mulighetene, må det vel da handle om at det ikke lønner seg for politikere å gi flere funksjonshemmede tilgang til arbeid? spør generalsekretæren.
Situasjonen for svaksynte og blinde er godt dokumentert
Respons Analyse har gjennomført en undersøkelse i 2025 som dokumenterer situasjonen for svaksynte og blinde i Norge i dag. Dette er noen av funnene:
• 40 prosent av svaksynte og blinde i aldersgruppen 30-61 år regner seg som arbeidsufør, mot 10 prosent i befolkningen. Bare i løpet av 2 år har andelen uføre økt signifikant blant svaksynte og blinde. I alderen 45 til 59 år, har andelen uføre økt fra 35 prosent til 44 prosent. 1 av 4 oppgir at tilretteleggingen på arbeidsplassen er utilstrekkelig. Halvparten av synshemmede som er i jobb, opplever at arbeidsutførelsen hindres eller forsinkes av tekniske barrierer. Dette skjer på tross av at mange svaksynte og blinde har god digital kompetanse, særlig blant yngre og yrkesaktive. For yngre aldersgrupper brukes smarttelefon og lignende på samme nivå som befolkningen ellers.
• 3 av 10 nåværende studenter og personer under 45 år, har opplevd å ikke få tilstrekkelig tilrettelegging da de var under utdanning. Andelen er enda høyere blant blinde med 43 prosent. Likevel har 29 prosent fullført 4-årig grad på høyskole eller universitet, og 22 prosent fullført en grad høyere enn 4 år. Tilsvarende tall for befolkningen er 25 prosent og 12 prosent.
• 2 av 3 oppgir at diskriminering som følge av nedsatt syn skjer ofte, av og til eller sjeldent. Kun 1 av 3 sier at dette aldri skjer.
Enkle grep er mulig
– Et enkelt og viktig grep, er å stille krav om at IKT-systemer i arbeidslivet skal kunne brukes av alle, altså være universelt utformet. Dette er et krav som er utredet og som vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, og det gjenstår bare at politikerne vedtar dette, uttaler Bjerknes på vegne av Blindeforbundet.
– Når vi ser omfanget av manglende tilrettelegging, digitale barrierer og diskriminering, er det skuffende å oppleve at politikerne fortsatt holder fast ved gamle floskler som at det skal lønne seg å jobbe.
